Tekst og foto: Arne Danielsen/Yrkestrafikk
Ordningen med skattefrihet for frikort, har vært praktisert i mange tiår. I mange år har frikortet vært en del av rettighetene fremforhandlet mellom arbeidstaker og arbeidsgiver og er beskrevet i Bussbransjeavtalens §9.
Satte strek over
I Skatte-ABC, som er en håndbok i første rekke for Skatteetatens egne ansatte, har frikortbestemmelsene fram til nå vært definert slik:
«Etter praksis fra skatteforvaltningen skal ansatte i trafikkselskaper o.l. ikke skattlegges for gratis eller billige privatreiser med selskapets egne transportmidler. Dette gjelder f. eks. ansatte i NSB og i private eller offentlige selskaper som driver rutebil-, båt- eller flytrafikk.»
Denne praksisen har nå regjeringen satt en strek over, i henhold til en prinsipputtalelse fra Skatteetaten:
«Etter skatteloven er enhver økonomisk fordel mottatt i arbeidsforholdet skattepliktig, med mindre det er gitt særskilt skattefritak. Rabatter den ansatte mottar i arbeidsforholdet er derfor i utgangspunktet skattepliktige etter gjeldende regler.»
Reagerer sterkt på frikort-skatt
Yrkestrafikkforbundet har oversendt brev til regjeringen der de blir bedt om å revurdere skattleggingen av frikort for bussjåfører. Med disse endringene påfører regjeringen bussjåfører en netto skatteøkning for 2019.
Skattepliktig frikort
Nå heter det riktignok at «spørsmålet må avgjøres etter en konkret vurdering av hvert tilfelle», men en skattejurist i NHO har fått bekreftet av Skattedirektoratet at dagens unntaksregel for ansatte i Skatte-ABC bortfaller fra og med 1. januar. Med de nye reglene vil man dermed bli nødt til å skatte av frikortet som en del av alminnelig inntekt, minus en et fribeløp på 7 000 kroner for rabatter man får gjennom jobben.
«Ansatte i busselskap kan dermed tilbys årskort med markedsverdi opptil 14 000 kroner til halv pris uten at det utløser skatteplikt, forutsatt at de ikke mottar andre personalrabatter» svarer statssekretær Cecilie Brein-Karlsen (FrP) i et svarbrev til Norsk Transportarbeiderforbund.
Hva er markedsverdi?
Hva som er «markedsverdi» av et frikort kan diskuteres. Hvis man for eksempel legger prisen på et 30-dagerskort i Møre og Romsdal til grunn og ganger opp med 12 måneder, blir «markedsverdien» på 2664 x 12 = 31 968 kroner. Skal en sjåfør skatte av et slikt beløp, og kanskje i tillegg har ektefelle og barn, blir skatten formidabel.
Yrkestrafikkforbundet har reagert på forslagene til skatteskjerpelsen. I et brev til Finansminister Siv Jensen ber YTF regjeringen om å reversere skattleggingen av frikort for bussjåfører i statsbudsjettet.
Stopp skatt på frikort – gi beskjed du også!
Bussjåfører må skatte inntil 30.000 kr i året med nye skatteordninger. Send e-post til dine lokale stortingsrepresentanter og gi beskjed om at dette må stoppes!
Kraftige reaksjoner
Reaksjonene fra bussjåførene har vært voldsom på YTFs facebook-sider: «foreslår en landsomfattende streik», «arbeidere skal flåes på alle områder», «Er snart ikke vits å jobbe», «nettopp hva en underbetalt bransje som sliter med forgubbing og rekruttering trenger», «dette er takken for å bli pensjonist», «skatter politikerne av alle godene de har?» og «vi har også gule vester».
Sjåførene i Norge begynner å bli vant til denne typen «julegaver» fra myndighetene. I fjor ble et famøst diettforslag lansert, der langtransportsjåfører risikerte å tape 30 000 kroner. Takket være våkne organisasjoner ble saken stoppet før den ble vedtatt i Stortinget. Mye tyder på at hvis årets skattlegging av frikort opprettholdes, vil det få kraftige konsekvenser, blant annet ved de neste tariffoppgjørene.
