Tekst og foto: Marina Heyerdahl og Arne Danielsen/Yrkestrafikk
Først kan nevnes at selve museet er det fremste i sitt slag med sine utrolige 450 000 utstillingsgjenstander. Sentralt plassert i det viktorianske blomstermarkedet i Covent Garden er det lett å finne. Og har du med barn – som for øvrig slipper inn gratis - er det nok av spennende aktiviteter og duppeditter til å holde oppmerksomheten oppe i timevis.
Første metro
Så er det også mye å fortelle gjennom 200 år med kollektivtrafikk. London var på midten av 1800-tallet verdens største by, med sine godt over to millioner innbyggere langt overlegen Paris og New York.
Med sin store utstrekning trengte byen transport, og i 1863 åpnet verdens aller første undergrunnsbane i den engelske hovedstaden. Banen fikk navnet Metropolitan Railway, noe som er opphavet til at mange T-baner rundt i verden den dag i dag tituleres «Metro».
Elektrisk tube
Banen var først drevet av kullfyrte damplokomotiver som slapp ut mye røyk og damp i tunnelene. Mange forsøk ble gjort for å redusere utslippene og luftehull ble boret, men løsningen kom først på plass med elektrisk drift. Verdens første elektrisk drevne undergrunnstrekning ble åpnet i London i 1890.
En metode med å bygge banen under jorda inne i digre rør ble også utviklet i London, og det var de sirkelrunde tunnelprofilene som ga banen økenavnet «the tube».
Mind the gap
Også på markedsføringssiden er London uovertruffen. I hvor mange andre storbyer er kollektivtrafikken den viktigste identitetsbæreren på linje med Londons røde dobbeltdekkerbusser, karakteristiske T-baneskilt eller det legendariske oppropet «mind the gap»?
I moderne tid kan nevnes at verdens første kontaktløse betalingskort faktisk ble utviklet i London. Så forstår vi at London har vært pionerer innen kollektivtrafikken på så mange områder.
Regelrett slaveri
Så kan man selvfølgelig ramse opp navnene på framsynte politikere, direktører og ingeniører, men som vi alle vet er det arbeidsfolk som sørger for at hjulene går rundt. London har dessverre også alltid vært en by med voldsomme klasseskiller, noe som også fortelles på ulike vitnesbyrd rundt om på museet:
«Å måtte stå hele tiden fikk føttene mine til å svulme opp og bli så ømme. Du trenger å være i god form for å holde ut slitet, kulda, varmen og fuktigheten. Det er regelrett slaveri.» (George Lovett, konduktør på hestesporvogna, 1877)
Skitten og svett
«Vi arbeidet ti timer hver dag, åtte ganger rundt sirkelen. Om sommeren kunne du knapt puste i tunnelen, fordi det var så varmt der. Jeg skuffet hundrevis av kilo kull på skiftet, det var en skitten, varm og svett jobb.» (George Spiller, fyrbøter på metroen 1900.)
Heldigvis har arbeiderne alltid hatt sterke fagforeninger, og senest i skrivende stund i mai er streikeaksjoner på gang mot nedskjæringer innen forberedelser, inspeksjoner og vedlikehold på T-banen, noe de fagorganiserte mener er en trussel mot sikkerheten. Men dette er foreløpig ikke en sak for museet.
