Liv på vent

Antall saker hos Tvisteløsningsnemda er økende. I 2018 var det 57 saker om ufrivillig deltid, der arbeidstaker fikk medhold i 33.

Bussbransjen har vel til alle tider hatt en liten gruppe ansatte som har jobbet deltid eller som tilkallingshjelp, i hovedsak basert på frivillighet. Bønder, fiskere eller studenter ønsket å spe på inntekten og hadde mulighet til å tilpasse seg ubekvem arbeidstiden. De ønsket sjelden å få fast 100 prosent stilling som bussjåfør.

I dag er dette snudd helt på hodet. Svært mange er tilkallingssjåfører eller har deltidsstillinger med alt fra 5 prosent til 80 eller 90 prosents stillinger. Dette ser ut til å bre om seg og er sjelden frivillig.

Tilkallingssjåfører
For å ta tilkallingssjåførene først. Bussbedriftene bruker slike kynisk for å spare penger. De har dårligere rettigheter. De har ingen fast avtalt arbeidstid. De tjener ofte mindre enn fast ansatte. Inntekten er i alle fall uforutsigbar. De må som oftest betale etterutdanningen (YSK) selv. De får ikke frikort til seg selv eller familien. De opparbeider i mindre grad rettigheter som feriepenger, sykepenger eller pensjon. De har liten mulighet til å etablere seg, de får ikke lån, til det er inntekten for usikker og uregelmessig, noe som er krevende både for familien og sosialt. De er ikke ansatt og får heller ikke være med på aktiviteter eller goder som bedriften har for sine øvrige ansatte.

Uten valg
Det er en ufri arbeidssituasjon, der man i realiteten ikke har noe valg. De stiller opp. Fordi de må, i en situasjon som kan vedvare over år. De bør helst svare ja når bedriften ringer og spør om de kan kjøre, uansett om det passer eller ikke. Hvis ikke er det ikke sikkert bedriften ringer igjen, og da blir det null inntekt. Bedriftene ser ut til å bruke denne tiden som en utvidet prøvetid. Er bedriften fornøyd etter noen år som tilkallingshjelp, så får du kanskje jobb. Er ikke bedriften helt fornøyd, så er det ikke sikkert at du hører et eneste ord!

Deltidsstillinger
Så var det deltidsstillingene. Det siste ser ut til å være at også de såkalte seriøse busselskapene i Norge har begynt å tilby for eksempel 80 prosent stilling der man tidligere ble tilbudt 100 prosent. Begrunnelsen, den reelle begrunnelsen, er den samme, det er for å spare penger. Dermed må den ansatte overta risikoen som er bedriftens. Dersom det ikke er jobb den dagen, så blir sjåføren uten inntekt. Stort sett er det likevel behov for sjåføren, som derfor ofte må jobbe 100 prosent eller mer.

Dette er et økende problem, som delvis skyldes anbud og delvis kynisk kalkulerende arbeidsgivere. Ikke alle busselskaper opptrer like kynisk, men mange gjør det, også noen som liker å omtale seg selv som seriøse og som skryter av det gode samarbeidet de har med sine ansatte.

 Ansatte presses
Så hører det med i bildet at reduserte stillingsbrøker ikke alltid har vært busselskapenes feil. Noen ganger har fylkeskommunene eller administrasjonsselskapene delt opp anbudspakkene slik at det blir umulig å lage 100 prosent stillinger. Men fylket og politikerne er det ofte mulig å snakke med og få til ordninger i ettertid. Ordninger som kanskje ikke er optimale, men likevel til å leve med.

Derimot er det mye vanskeligere å snakke med busselskapene. De har selv sørget får å regne så lave anbudspriser at de må presse de ansatte på arbeidsdag, pauser, kjøretid og stillingsprosenter, om man da i det hele tatt får fast ansettelse.

Organiser deg!
Man kan med rette hevde at selskapene selv har hovedansvaret for rekrutteringsproblemene. Dette er en utvikling vi i YTF ikke kan akseptere og kommer til å kjempe mot. Slik vil vi ikke ha det.

På lagersiden har YTF det siste året ordnet fast ansettelse for 50-60 innleide medarbeidere. Dette har vi klart fordi de innleide organiserte seg og fordi vi har gode lokale tillitsvalgte som tok disse sakene! Er du tilkallingssjåfør, organiser deg!