Tekst: Arne Danielsen/Yrkestrafikk Foto: Sigbjørn Laugsand
Bussrute 111, som kjører mellom Bjørnevatn og Kirkenes, hadde tidligere reguleringstid i Kirkenes, der det finnes pauserom og adgang til toalett. Men fra 1. mars flyttet oppdragsgiveren Finnmark Fylkeskommune reguleringstiden fra Kirkenes til Bjørnevatn.
Bussfører og tillitsvalgt Sigbjørn Laugsand forteller om problematiske toalettforhold på rute 111 mellom Bjørnevatn og Kirkenes.
- Er vi i rute så er det pause og reguleringstid på 10-12 minutter på hver tur, ved Prix Bjørnevatn og mot Kirkenes på fylkesvei 885. Traseen er som en stor rundkjøring. Vi har som regel passasjerer som skal av på busstoppet etter Prix Bjørnevatn, og som blir sittende og vente i bussen. Det står som regel også passasjerer som skal til Kirkenes på busstoppet ved Prix. Selv om vi har reguleringstid der, har vi dermed verken mulighet til å forlate bussen eller komme oss på toalett, sier Laugsand.
Enkel løsning
- Etter pausen så starter vi med posisjonskjøring klokka 13.15 fra depotet på Hesseng og første tur er 13.30 fra Bjørnevatn. Siste tur er 15.30. Da er vi ikke på Bjørnevatn før klokka 16.20. Så skal vi kjøre til depotet på Hesseng, der vi er cirka 16.30. Til sammen blir dette 3 timer og 15 minutter der vi ikke kommer på toalett. Vi kan selvfølgelig kjøre innom kontoret på Hesseng for toalettbesøk, men vi prøver så godt vi kan å holde oss for det blir en liten omvei. På Bjørnevatn har vi ikke toalett, opplyser Laugsand, som likevel mener at problemet lett kan løses:
- Det er greit at bussen har start om morgenen og siste stopp på kvelden i Bjørnevatn, men det må vel kunne gå an å få reguleringstid i Kirkenes der vi har toalettforhold. Da slipper dessuten passasjerene å sitte og vente i bussen i mer enn 10 minutter før vi starter fra Bjørnevatn.
Ingenting skjedd
Laugsand har tatt opp forholdene med avdelingslederen sin, og skrev i begynnelsen av mai brev til Finnmark Driftsoperativ Enhet (DOE) hos Boreal, som igjen har tatt opp saken med Finnmark Fylkeskommune, uten at det har skjedd noe fremskritt.
- Jeg har tatt opp saken flere ganger, men ikke noe skjer. Så da sitter vi og kjører bussen og gjør så godt vi kan helt til det skvulper i øynene og vi ser gult, sukker bussfører Sigbjørn Laugsand, som er tillitsvalgt i YTF avd. 12 Finnmark og verneombud i Kirkenes.
Varm potet?
Yrkestrafikk bestemte seg for å følge opp saken, og sendte en henvendelse til kommunikasjonssjef Trond Magne Henriksen i sentraladministrasjonen i Finnmark Fylkeskommune. Hva hadde de tenkt å gjøre med saken? Svaret lød: «Hei, denne må nok samferdselssjefen svare deg på.»
Vel, vi spilte altså ballen videre til samferdselssjef Per Bjørn Holm-Varsi. Etter noen dagers venting og en innlagt høflig purring, svarte samferdselssjefen: «Denne har visst blitt liggende. Jeg videresender til noen som jobber med saken.»
«Den som jobbet med saken» viste seg å hete Edd Olav Sæter, som gjorde oss oppmerksom på at «saken er allerede diskutert med Boreal drift og vi har en dialog om dette. De ønsker å se på forholdene ved Bjørnevatn og mulighetene for å benytte fasiliteter ved Prix-butikken. Vi venter derfor på tilbakemelding fra dem om dette vil være en fullverdig og tilfredsstillende løsning.»
Dårlig forslag
Sigbjørn Laugsand synes ikke dette er noen brukbar løsning: «Vi har som regel passasjerer som skal av etter stoppet ved Prix. Enten må vi be dem om å forlate bussen, hvis ikke blir de sittende mens vi er borte, noe som ikke er bra om det skulle skje noe. Dessuten har ikke Prix noe offentlig kundetoalett, og jeg tror ikke de er interessert i å la oss få bruke garderoben til sine ansatte.»
Yrkestrafikk sendte spørsmål til Driftsoperativ Enhet om de hadde noe mer informasjon å supplere med og hva slags fasiliteter det er snakk om? Etter seks dagers venting, inkludert purring underveis, hadde vi ikke fått noe svar, det hadde derimot Sigbjørn Laugsand:
- Jeg snakket med trafikkleder i dag. Han har snakket med sine overordnede. Vi kan kjøre innom Hesseng når nøden er som størst. Passasjerene må da sitte i bussen, for det er ikke noe velvilje til å få forandret på rutene.