YTF er som kjent et partipolitisk uavhengig forbund, på godt og ondt. Samtidig er det nødvendig for forbundet å engasjere for medlemmene i mange politiske saker, og det kan virke som om behovet for et slikt engasjement er økende. Mange medlemmer er allerede engasjert i ulike partier. Moralen i denne artikkelen er at antallet bør bli langt større.
Tekst og foto: Arne Danielsen
«Jeg kjenner mange i YTF som er aktive i politikken fra rødt til blått og er ikke i tvil om at det er verdifullt for oss å ha medlemmer som er politisk aktive og har gode kontakter. Selv har jeg venner som sitter på tinget og kjenner folk i regjeringen. Sike kontakter kan være nyttige for oss om vi bruker dem riktig», sier YTFs forbundsstyremedlem Fred O. Nibe som sitter som vara for FRP i kommunestyret i Hammerfest.
Harald Eilertsen har vært politisk aktiv i 40 år, blant annet i mange år leder av både Vestvågøy Arbeiderparti og Lofoten Arbeiderparti, og konsultativt medlem i styret for Nordland Arbeiderparti. Eilertsen er i dag æresmedlem i YTF og sitter i styret i pensjonistforeningen.
- Jeg ble medlem i AUF i 1954 og samtidig medlem i NTF, i det jeg i mine unge dager hadde en periode som bryggesjauer. I 1961 kom jeg til rutebilyrket og ble umiddelbart medlem i NRAF, etter å ha avviklet medlemskapet i NTF. Jeg var med i fagligpolitisk utvalg i partiet, et utvalg bestående av 2 medlemmer, hvor den fagligpolitiske delen ble ivaretatt av LO-medlemmet og den politiske delen av meg. Å kombinere medlemskap i Arbeiderpartiet med medlemskap i YS var aldri noe problem, forteller Eilertsen.
Balansegang
- Jeg prøver så godt jeg kan å ikke blande politikk og YTF, selv om det ikke alltid er så helt enkelt, sier Karsten A. Larsen, som leder YTFs avdeling 1 i Haugesund og også er med i pensjonistforeningens styre. Han har vært aktiv for FRP med åtte år i kommunestyret, fire år i teknisk utvalg, fire år i formannskapet og tre år i fylkesstyret.
- Jeg mener det er viktig å være med i politikken, men det kan fort bli konflikter dersom man ikke er forsiktig. Vi må bestrebe oss på å fortsette å være partipolitisk uavhengig i YTF-sammenheng, presiserer Larsen.
Representativitet
- For noen år siden hadde vi elektriker Finn Kristensen som næringsminister og rørlegger Torbjørn Berntsen som miljøvernminister. Nå opplever jeg en slags «teoriarroganse», en manglende respekt for yrkesfag som jeg slett ikke har sansen for, uttalte Oslos byrådsleder Raymond Johansen (AP) i et intervju med undertegnede høsten 2016.
At politikk har blitt et «eliteprosjekt» er for så vidt ikke urettferdig i og med at det er de teoritunge som velger politikken, mener den tidligere rørleggeren. Konsekvensene av skjevdelingen får likevel konsekvenser. Et bystyre bestående mange lærere og få rørleggere, gir gode skoledebatter men dårlige diskusjoner rundt vann og avløp.
- Tidligere var kommunalteknikk et tydelig fagområde i Oslo kommune, og noe av det gjeveste var å sitte i Teknisk Utvalg. Nå er alt skjult innen avdeling for miljø og samferdsel. Privatisering av tekniske etater og bedrifter, som for eksempel Oslo Lysverker, har gjort denne type kompetanse enda fjernere, presiserte byrådslederen.
- Lærdommen er at det byr på utfordringer for demokratiet når det slutter å være representativt, poengterer byrådsleder Raymond Johansen.
Bakkekontakt
Lillian Hansen fra Moskenes hadde arbeidet som bussjåfør i tjue år da hun ble valgt inn på Stortinget i 2009 for Arbeiderpartiet. Vest-Lofotens første kvinnelige rutebilsjåfør, som var organisert i NTF, hadde også vært ordfører i kommunen ytterst på spissen av Lofoten. Da hun drev valgkamp, merket hun klart hvor høyt velgerne satte pris på en kandidat fra grasrota.
- Først ble jeg tatt for enda en politiker som «lov og lyg», men da de forsto at jeg var en vanlig arbeidstaker som dem, og samtidig en realpolitiker som visste hva det handla om, da følte jeg at vi var på bølgelengde, og de lytta på en helt annen måte. Ikke minst opplevde jeg dette da jeg besøkte kolleger rundt i de ulike busselskapene, fortalte Hansen rett etter at hun hadde tatt plass på Stortinget.
- Under et innringningsprogram fortalte en trailersjåfør at han ville stemme på meg fordi vi hadde hatt en så god prat sammen på en bensinstasjon, fortalte Hansen, uten at bakkekontakten ble tilstrekkelig verdsatt til at hun ble renominert etter fire år. I dag er Hansen tilbake bak bussrattet.
Talsperson
Akhtar Chaudhry (SV) har en fortid som bussfører og T-banefører i Oslo Sporveier og var i mange år medlem av YTF. Han har sittet i Oslo bystyre og på Stortinget, og ble 8. oktober 2009 valgt til 4. visepresident på Stortinget. Som medlem av bystyret framsto han som talsmann for førernes interesser:
- Som fører på de gamle, røde vognene opplevde jeg å måtte sitte med parkas og hansker på grunn av gjennomtrekk og kulde. Denne innsikten i hverdagen til T-baneførerne var en forutsetning for å kunne ta opp forholdene i Bystyret. Mange andre representanter hadde knapt tatt T-banen, men selv om de ikke tok den selv, var de avhengig av at den gikk, hvis ikke ville de ikke komme fram i gatene med de råflotte bilene sine, fortalte Chaudhry i anledning T-banens 50-årsjubileum.
Demokratisk ressurs
- Du deltar i politikken for å gjøre en jobb for dem som har valgt deg inn, og det er dem du står ansvarlig overfor. Noe av det beste med å kjøre T-banen var at de nye vognene gikk av seg sjøl, og da fikk jeg åtte timer med ro til å tenke lange politiske linjer. Mange av utspillene mine tenkte jeg ut mens jeg kjørte T-bane. Det er en jobb som gir deg tid til å tenke, fastslo Akhtar Chaudhry.
- Vi skal passe oss for at de politiske foraene blir elitearenaer. Det vil i så fall være et tilbakeslag for demokratiet, som har vist at vanlige mennesker, T-baneførere, drosjesjåfører eller skogsarbeidere alle kan gjøre en fantastisk innsats for å styre landet vårt.
Norske måten
- En dag mottok jeg den russiske presidenten Vladimir Putin sammen med kong Harald. Samme kvelden tok jeg på meg den blå uniformen og kjørte T-banen. Det var virkelig et rollebytte. Å sitte på Stortinget er fantastisk, men det kan også fylle hodet ditt med mye luft, og da er det viktig å komme ned på perrongen, forteller Chaudhry, som forteller en historie han mener sier mye om landet vårt:
- Jeg skulle avløse på Tøyen, men hadde bilen parkert på Majorstuen. Mens jeg var på vei dit med banen i full uniform, fikk jeg blikkontakt med en av passasjerene på T-banen. Vi strevde begge litt med å plassere hverandre, men så viste det seg at han var høyesterettsjustitiarius. Hvilket fantastisk land, tenker jeg, der høyesterettsjustitiarius kjøper vanlig billett og tar banen, der han møter visepresident på Stortinget i sporveisuniform. Hvilket annet land kan vise til noe liknende?
Å oppleve to personer i så fremskutte posisjoner i samfunnet møtes på en slik måte, er mulig kun i Norge. Grunnen til at jeg legger så stor vekt på dette skyldes kanskje at jeg er født i Pakistan, eller kanskje at jeg har reist mye rundt og sett meg om, eller kanskje rett og slett bare fordi jeg liker å reflektere om denne type hendelser og dere implikasjon for et samfunns utvikling. Uansett – det var derfor jeg fortsatte å kjøre T-banen ved siden av politikken, selv om kombinasjonen kunne være krevende, oppsummerte tidligere YTF-medlem og stortingspresident Akhtar Chaudhry.
«Gult forbund?»
Historisk sett besto den norske arbeiderbevegelsen av LO som faglig gren og Arbeiderpartiet som politisk gren. Fra LO-hold har derfor blant annet YTF som partipolitisk uavhengig fått betegnelsen «gult forbund», som neppe er ment som noe kompliment.
- Største ubehaget hadde jeg som ung bussjåfør i Oslo, hvor jeg møtte "ulveflokken" av sjåfører på Maridalsruten, som var meget aktive NTFere. Jeg valgte en gang å omtale dem som frontsoldater i den Røde Arme, med resultat at jeg ble innkalt på møte med deres store idol Walter Kolstad. Men det gikk bra, ler Harald Eilertsen.
- En av grunnene til at jeg er i et YS-forbund er at vi er partipolitisk uavhengige og at det er plass til alle. Da jeg var med i NTF fikk jeg beskjed at om jeg var blå så var det ingen framtid der for meg som tillitsvalgt, forteller Fred O. Nibe som gikk ut av Transport i 2009, og siden har mye av æren for at antall lokale YTF-medlemmer siden har økt fra 14 til 139.
Frender, frender
I mer enn 40 år var Transport og NRAF (YTF) bitre uvenner, men fra og med tariffstreiken i 1998, har forbundene samarbeidet nært. Og boka «Ofra av makta 1945 – 1955. Bussjåfører ville bestemme i eget hus. Resultatet blei splittelse» skrevet av redaktør Vegard Holm i Transportarbeideren, går i rette med påstandene om at NRAF var å regne som et upolitisk, borgerlig støttet «gult forbund».
Med dagens politiske utfordringer nasjonalt og internasjonalt har transportansatte i alle land, partier og forbund intet annet valg enn å stå sammen og engasjere seg for felles mål. Som Rudolf Nilsen oppsummerte: «Frender, frender er vi dog til sist!»