Tekst og foto: Arne Danielsen/Yrkestrafikk
Turbilmarkedet i Norge har økt kraftig de siste årene som følge av tilstrømming av utenlandske turister med fly og cruiseskip, det såkalte incoming-markedet. I tillegg har det vært en betydelig økning i NSBs behov for buss for tog.
Det interessante er at denne økningen ikke har slått ut i omsetningen til norske turbussoperatører etter 2015. Tvert om er de norske aktørene på vikende front. Som del av EØS-avtalen kan utenlandske selskap utføre «midlertidig kabotasje» i Norge. Det er ikke presisert hva som menes med midlertidig.
At utenlandske busselskaper kan ta toppene i etterspørselen kunne i utgangspunktet være bra, gitt at de følger norsk lov og norske bestemmelser. Dessverre viser det seg at de gir blaffen både i lønn og merverdiavgift, noe som rammer sjåfører og seriøse aktører.
Underbetaler sjåførene
Sommersesongen 2016 ble allmenngjøringsforskriften innført i Norge, som pålegger utenlandske selskaper å betale norsk tarifflønn. Men kontroller viste at mindre enn halvparten av sjåførene ble betalt etter forskriften. I 2018 gjennomførte Arbeidstilsynet kontroll med 34 utenlandske busser, og det nedslående resultatet var at 74 prosent av sjåførene ikke ble betalt lønn i henhold til norsk tariffavtale. Trøsten var at de fleste fikk dekket kost og losji.
De utenlandske selskapene peker på denne måten nese til norsk lov. Det kan de gjøre i trygg forvissning om at åtte av ti bestillere av turbiltjenestene også gir blaffen, til tross for at bestilleren har et ansvar for å påse at det ikke lages avtaler med transportører som er i strid med allmenngjøringsforskriftene.
Betaler ikke moms
Utenlandske transportører skal være registrert i Merverdiavgiftregisteret og betale moms. Fritak gjelder kun for direkte transport som krysser grensen til og fra utlandet, men ikke for noen del av rundreise i Norge som varer mer enn 24 timer.
Men ved å søke i Brønnøysundregisterets åpne database finner man kun åtte norskregistrerte utenlandske selskaper (NUF) som er oppført i Merverdiavgiftregisteret innen bussvirksomhet. Ingen av disse var fra Polen eller Baltikum.
Dette indikerer åpenbart at lovens krav om registrering og oppkreving av merverdiavgift for oppdrag i Norge ikke blir respektert. Vi tipper at nettotapet for Staten neppe kommer under 100 millioner kroner årlig.
Flere utenlandske
Sommeren 2018 gjennomførte Stakeholder AS en kartlegging av utenlandske busser i Norge for NHO Transport. Kartleggingen er utført ved at ansatte i busselskapene, for det meste sjåfører, skrev ned registreringsnumrene på utenlandske busser pluss tid og sted i en spesialutviklet app.
Resultatet er i skrivende stund ikke offentlig, men en kvalifisert gjetning er at langt flere utenlandske turbusser finnes på veiene om sommeren enn norske, at de er i flertall innen incoming-markedet og at de fleste kommer fra Polen og Litauen. Norske operatører redder seg på bedriftskjøring og buss for tog.
Dropper bompenger
- Vi reagerer på at Ollex, et turbusselskap fra Litauen, har stasjonert busser i Norge hele året. Om sommeren kjører mer enn 100 busser kun i Norge, og på vinteren opererer 40-50 busser i Troms og Finnmark. De litauiske sjåførene operer ofte to ifølge som bor i bussene, opplyser Robin Skogmo og tillitsvalgt Johan Gjølberg hos Unibuss tur.
Noe som irriterer særlig er mangelen på betaling av bompenger, der utlendingene i Norge skal betale «etterskuddsvis», noe som sjeldent finner sted.
- Det er rart, for det fungerer i alle andre land, sier Johan Gjølberg som har kjørt turbil i nitten år. – Du må betale på forhånd for å komme inn i Sveits, og i Polen er det fysiske bomavlesere på hovedveiene, og hvis du ikke kjører inn og betaler så stoppes du av politiet. I Tyskland må vi som kjører fra et land som ikke er med i EU betale på forhånd i henhold til planlagt kjøredistanse, kjører du for eksempel fra Kiel til den polske grensa, må du betale rundt en tusenlapp tur-retur.
Ødeleggende utvikling
Karene advarer sterkt mot en utvikling som bidrar til særdeles usunn konkurranse i turbussmarkedet.
- I motsetning til de norske aktørene, som er pålagt vektårsavgift, moms, tariffert lønn, arbeidsgiveravgift, bompenger og feriepenger, later det til at de norske myndighetene er villige til å la de utenlandske operatørene slippe unna.
Hvis denne utviklingen fortsetter, vil respekten for MVA-loven og allmenngjøringsloven hules ut. Frustrasjonen blant norske og lovlydige utenlandske aktører vil øke etter hvert som de mister markedsandeler til utenlandske aktører som ikke følger loven. Noe som igjen vil føre til færre norske tilbydere av turbusstjenester, fortsatt tap av inntekter til statskassa og redusert bussberedskap i krisesituasjoner i Norge.
Omfattende turbuss-kabotasje
Spesielt polske og litauiske turbusser opererer i det norske incoming-markedet viser registreringer utført av norske sjåfører sommeren 2018. Norske myndigheter må sørge for like konkurransevilkår, krever forbundsleder i Yrkestrafikkforbundet Jim Klungnes.
Turbuss-kartlegging
Det er ingen som kjenner omfanget av utenlandske turbilers virksomhet i Norge. NHO Transport ber Yrkestrafikkforbundets medlemmer om hjelp til å registrere utenlandske turbiler med en app.
EU-forslag truer norsk bussbransje
Ikke minst takket være aktivt fagforeningsarbeid har bussførerne i Norge så langt unngått de aller verste angrepene på lønns- og arbeidsforhold. Men hvis EU-kommisjonen får viljen sin kan det brenne et blått lys for norsk bussbransje.
Bussene i Breda
Tirsdag har YTF posisjonert seg i den nederlandske byen Breda, rett ved grensa til Belgia.
Førerkortbeslag – hva gjør du?
Førerkortbeslag er inngripende fordi YTFs medlemmer vanligvis er helt avhengige av førerkort for å kunne utføre sitt arbeid. Ofte står jobben i fare når man mottar et førerkortbeslag.