Man kan lure på hvem som har funnet på «standardiseringsgruppa» Bus Nordic. Hvem oppnevnte deltakerne, med hvilket mandat og med hvilken kompetanse på drift og busskonstruksjoner? Fant de på alt selv? Jeg bare spør! Vi er bange, som de sier i Danmark. Bange for bingen og for sikkerheten vår!
Norsk Standard (NS/www.standard.no) lager standarder på ulike områder. De er det norske medlemmet i ISO (globalt) og CEN (Europa). NS er bredt sammensatt. De forsøker å involvere alle relevante parter og fagfolk. Når standarden er ferdig utarbeidet er det frivillig å følge den, unntatt når det følger av lov eller forskrift. For noen år siden ble det utarbeidet en standard for busser i Norge (NS 11050:2017). Representanter for de ansatte var med i arbeidet, noe som ga standarden legitimitet. Den ble likevel ingen stor suksess og har siden blitt lite brukt. Kanskje var det fordi den faktisk stilte krav på vegne av bussjåførene rundt sikkerhet og arbeidsmiljø?
Sterk konferanse om kollisjonssikkerhet
YTFs store konferanse om kollisjonssikkerhet i Bodø 6. og 7. november ble en sterk opplevelse både menneskelig og faglig.
«Markedsineffektivitet»
I dag forholder fylkeskommunene og administrasjonsselskapene for det meste til Bus Nordic-standarden i anbudsprosessene. Bus Nordic består av innkjøpere og operatører, i Norge NHO Transport, Kollektivtrafikkforeningen og Ruter. Fra de øvrige nordiske landene deltar tilsvarende type aktører. Sammen hevder de å ha laget en standard med såkalte funksjons- og tekniske krav som bygger på regulativet ECE-107: «Aktørene bak Bus Nordic anbefaler sterkt at innkjøpere ikke gjør noen unntak, men at de bruker dette dokumentet i sin helhet. Unntak kan føre til ekstra kostnader og markedsineffektivitet».
Funksjonskravene er ikke konkrete slik som vi ønsker oss på for eksempel minimum størrelse på førerplass, bedre kollisjonssikkerhet og mer fleksibel ergonomi. Vi så nettopp et eksempel på hvor dårlig dette kan gå i Buskerud der sjåførene må betjene bagasje på venstre side ut mot trafikken, noe som kan være livsfarlig. Direktør Terje Sundfjord uttalte i media at Brakar følger Bus Nordic-standarden og skyver ansvaret over på busselskapene for «feilbestillingen». Slik forsøker Brakar å fraskrive seg ansvaret for en elendig bestilling og eventuelle konsekvenser, så lenge bussene er i trafikk. Eksempelet illustrerer også at Bus Nordic er mangelfull innen arbeidsmiljø og sikkerhet. Bare bussene er billige, spiller det tydeligvis ingen særlig rolle om et bussjåførliv går med innimellom.
Mindre og dårligere førerplass
Slike manglende krav har ført til minst to negative konsekvenser for bussjåførene. Ønsket om så mange passasjerer som mulig om bord har for det første ført til lettere busskonstruksjoner, fordi det er totalvekts-begrensinger på bussene. Dersom bussene lovlig skal ha flere passasjerer om bord, må bussene veie mindre. Lettere busser betyr svakere konstruksjoner, noe som har gått utover kollisjonssikkerheten, et tema vi har skrevet mye om i Yrkestrafikk.
Hensynet til maks antall passasjerer har også ført til en stadig mindre førerplass. Kravene til oppdragsgiver er detaljerte når det gjelder passasjerene, men lite konkrete for å ivareta sjåføren og hans arbeidsplass. Dette er uforståelig. Passasjerenes reisetid varierer, men de fleste reisene er av kort varighet og plassen er neppe avgjørende for om de reiser kollektivt eller pådrar seg «slitasjeskader». Sjåføren skal derimot sitte på bussen 7-8 timer hver dag, dag etter dag, måned etter måned, år etter år. Sjåføren tilbringer store deler av sitt våkne liv i «bingen».
Lær av Nordland
«Nordland fylkeskommune tar oss på største alvor når det gjelder kollisjonssikring i buss, og ligger også langt fremme når det gjelder dialog med de tillitsvalgte», forteller YTFs regionleder i Nordland, Svein Roger Skoglund. Nå gjelder det å få de øvrige fylkeskommunene til å innføre det samme.
Fører til helseproblemer
Sjåførens ansvar er å frakte passasjerene trygt, sikkert og komfortabelt. Dette er krevende dersom førerplassen er for trang, ergonomisk ugunstig utformet og tvinger sjåføren til en belastende arbeidsstilling. Sammen med ugunstige arbeidstider påføres mange sjåfører helseproblemer.
Å ha en ugunstig og belastende arbeidsplass går også ut over konsentrasjonen, kroppens funksjonalitet og evnen til å reagere raskt og adekvat om en situasjon skulle oppstå. Her gambler arbeidsgiver og oppdragsgiver med liv og helse til våre medlemmer og i verste fall også med passasjerene. Dette er uakseptabelt.
Bus Nordic skriver på sine hjemmesider at de ønsker innspill, men tydeligvis ikke fra verken bussleverandører eller bussjåfører, vi som har den tekniske- og praktiske driftskompetansen. Dette gir Bus Nordic-standarden lav legitimitet, om noen.
Krever bedre kollisjonssikkerhet!
Forslag om bedre kollisjonssikkerhet er ute på høring, etter at Yrkestrafikkforbundet har jobbet for dette over lengre tid.
For dårlig kollisjonsvern
Havarikommisjonens rapport etter møteulykken mellom to busser på Stange i fjor viser at både oppdragsgiver Innlandet fylkeskommune og operatør Vy Buss bør skjerpe seg betydelig når det gjelder kollisjonssikkerhet.
Flere krever bedre sikkerhet
Nordland fylkeskommune stiller klarere krav til kollisjonssikkerhet for bussførere i sin nye anbudsutlysning, og viser direkte til YTFs sikkerhetskonferanse i Bodø. YTF applauderer den positive utviklingen, men understreker likevel at sikkerheten ikke må være avhengig av hvilken fylkeskommune man kjører i.