Flere krever bedre sikkerhet

Vi snakker her om bussanbudet på ytre Helgeland. Helgeland er den sørligste delen av Nordland fylke og omfatter nitten kommuner. Ytre Helgeland omfatter elleve av disse kommunene. Dagens kontrakt for busstrafikken i området utløper 31. mars 2023, og Nordland fylkeskommune har utlyst en anbudskonkurranse for en ny kontaktperiode over ti år.

I konkurransen stilles det krav til innfasing av nullutslippsløsninger innen tre år. Det foreslås også en del mindre endringer i rutetilbudet samt en ny løsning for tilbudet i Sandnessjøen. Mest bemerkelsesverdig og gledelig er imidlertid at det for nye busser settes skjerpede krav til førersikkerhet både gjennom passive og aktive sikkerhetstiltak.

Viser til YTF

Fylkesrådet i Nordland viser i sin enstemmige innstilling direkte til arbeidet som YTF har utført over år mot sentrale beslutningsorganer for endring av regelverket knyttet til sikring av førerplass i buss. Den nasjonale sikkerhetskonferansen som YTF arrangerte i Bodø i november blir fyldig referert.

Nordland fylkeskommune innfrir dermed løftet som ble gitt av Svein Øien Eggesvik, fylkesråd for transport og infrastruktur i sin innledning på sikkerhetskonferansen. Her lovet han at fylkeskommunen ville sette krav tilsvarende Ruters UNECE R29, og at dette i første omgang ville gjøres nettopp i anbudet for Ytre Helgeland.

I tillegg til å kreve frontkollisjonssikring R29 og anbefale underkjøringshinderet R93, stilles på nye busser også krav til aktive sikkerhetssystemer som alkolås, oversiktskamera, elektronisk stabilitetskontroll, styrehjelpsystem, trafikkskiltgjenkjenning samt distanse-, kollisjons- og blindsonevarsling.

Staten følger opp

- Dermed viser vi at spørsmålet om kollisjonssikkerhet blir tatt på høyeste alvor, understreket fylkesråd Svein Øien Eggesvik fra Senterpartiet, som på sikkerhetskonferansen lovet å følge opp saken med samferdselsministeren.

Og statsråd Jon-Ivar Nygård var raskt på ballen. På nyåret sendte Statens vegvesen, på oppdrag fra Samferdselsdepartementet ut et forslag om strengere sikkerhetskrav for buss ut på høring. Forslaget fulgte tilrådinger fra Statens havarikommisjon om å heve kollisjonssikkerheten ved å forsterke konstruksjonen i front.

Ikke langt nok

Nå har YTF sendt sitt innspill til høringsrunden. Forbundet stiller seg positivt til at det endelig innføres nasjonale krav, og understreker at det er viktigere at man får regler på plass enn at alt nødvendigvis skal være perfekt.

- Det er langt på overtid at søkelyset settes på sjåførens sikkerhet på et nasjonalt nivå. Likevel synes vi ikke at forslaget går langt nok. Det er ikke tilstrekkelig å forsterke fronten i midten, for dette gir dårlig beskyttelse hvis kjøretøyene ikke kolliderer direkte front mot front, men med en mindre overlapp. Derfor må forsterkningen følge hele bussens front og videre rundt førersiden, sier YTF-leder Jim Klungnes.

Sterkere A-stolpe

- I tillegg må det stilles krav til at A-stolpene kan tåle sammenstøt, slik at disse ikke trenger inn på førerplassen ved kollisjon. Det må også kreves underkjøring, slik det allerede er for lastebil i henhold til internasjonale krav, presiserer forbundslederen.

A-stolpen er den fremre stolpen i et bilkarosseri, festet bak skillet mellom forskjerm og fordør. Stolpen er i personbiler gjerne meget kraftig og har en slik profil at den kan motstå svært store kollisjonskrefter. Bussjåfører har på sin side påpekt at de tvert om sitter svært dårlig beskyttet i «glass og ramme».

YTF peker dessuten på at andre sikkerhetsutfordringer bør gjøres til gjenstand for regulering: bedre sikringsanordninger for rullestoler, barnevogn og tung bagasje, forbedring av gjeldende krav til hybridbusser som i dag ikke er tilpasset norske forhold, samt krav om flere fluktveier.

Felles regelverk

- Vi er glade for at oppdragsgivere som Ruter og Nordland fylkeskommune nå går foran som gode eksempler. Det viser at det arbeidet som ikke minst YTF-tillitsvalgte har gjort begynner å bære frukter. Likevel er det viktig at ikke sikkerheten avhenger av hvilken fylkeskommune man kjører i. Kravene til sikkerhet bør derfor så langt som mulig fastsettes i felles regelverk, avslutter Jim Klungnes.