Busselskapet Nobina – Hard HR?

- Heldigvis opplever vi ikke så ofte at bedrifter går til sak mot sine egne ansatte. Hvis bussjåføren blir dømt i denne saken, vil det innebære en ny rettspraksis, slo YTF-advokat Marius Træland fast i rettssalen 17. januar.

Yrkestrafikk er til stede i Follo og Nordre Østfold tingrett i Ski. Saksøker er busselskapet Nobina som har trukket sin sjåfør «M» for retten, med kravet om 175 000 kroner i erstatning. Saken har bakgrunn i et trafikkuhell i august 2020, der bussen som M kjørte kolliderte med en personbil. Uhellet skjedde ved at bussen kom over i motsatt kjørefelt i en venstresving der vegbanen var smal.

En teknisk driftsleder fra Nobina kjørte ut til uhellsstedet, og ankom etter rundt tjue minutter. Driftslederen tok en del bilder og snakket med den involverte bilføreren. Han hjalp M med å skrive skademeldingsskjema. Passasjerene på bussen snakket han ikke med.

Sjåføren ble av Politiet ilagt et forelegg på 8 000 kroner for å ha vært uoppmerksom, uten at dette innebar tap av førerretten. M vedtok forelegget. Her kunne saken vært avsluttet, på linje med mange tilsvarende saker. Driftslederen fortalte i retten at han hadde hatt med rundt 300 saker å gjøre i sin tid, med smått og stort.

Hva driver dem?

Men Nobina hadde ikke tålmodighet til å vente på Politiets avgjørelse, allerede dagen etter ulykken valgte de å gi føreren avskjed. Saken havnet derfor i tingretten, som ga sjåføren medhold i at avskjedigelsen var ugyldig. Nobina ble også dømt til å betale erstatning og saksomkostninger.

Nobina forsøkte da å anke saken til lagmannsretten, som senere besluttet å nekte at saken ble fremmet.

Dermed var strek satt. Tilsynelatende. For Nobina var ikke fornøyd. De besluttet å gå til en ny sak mot sjåføren, denne gangen med krav om erstatning. Det var denne saken var det Yrkestrafikk fulgte i Ski. Også denne gangen tapte Nobina. Sjåføren ble frifunnet, og bedriften ilagt saksomkostninger. Nå hadde Nobina fått nok, og valgte i denne omgangen ikke å anke.

- Det er all grunn til å spørre om hva som var motivasjonen for kravet fra Nobina, sa YTF-advokat Marius Træland i retten.

Dyre dommer

Motivet kan neppe være økonomisk. I ovennevnte sak har Nobina blitt dømt til å betale M drøyt en halv million i erstatning og sakskostnader.

I sakene mot Abdikadir Hashi Ahmed som vi har skrevet om i tidligere utgaver av Yrkestrafikk, ble Nobina dømt til å betale tilsvarende beløp.

I en tredje sak må Nobina ut med 526 000 i erstatning og 176 000 i saksomkostninger.

Til sammen i disse tre sakene som YTF-advokatene har ført for sine medlemmer, har Nobina tapt mer enn 1,7 millioner kroner. Og da er ikke kostnadene til egne advokater eller andre interne ressurser regnet med. De reelle kostnadene er derfor langt høyere.

Saken mot Abikadir forsøkte Nobina å få opp i Høyesterett. Her kunne flere advokatkostnader påløpt. Det ser altså ikke ut som om Nobina er nervøse for små marginer og lav lønnsomhet. Så hva kan da være årsaken?

Juridisk HR-regning

Vi tror Nobina Follos driftssjef Fredrik H. Lindegaard sa noe viktig i sitt vitneprov i den aktuelle rettssaken i Ski: «Først da HR fikk se på saken, ble det gjort en juridisk vurdering.»

Disse «juridiske vurderingene» ble for det meste satt bort til et eksternt advokatfirma, der timeprisen var godt over tre tusen kroner. Regningen ble forsøkt dyttet over på «M», i og med at erstatningskravet fra Nobina for det meste besto av salærene til eksterne advokater.

Dette imponerte ikke akkurat tingrettsdommeren, som understreket at «etter rettens syn er den delen av arbeidet som gjelder klarlegging av kravet, ikke av en slik komplisert, juridisk art at det er nødvendig at dette utføres av juridisk ekspertise. Disse spørsmålene ville i stor grad kunne blitt håndtert av selskapet selv.»

Utvikling og avvikling

HR (Human Resources eller Human Resources Management) er et begrep som noe misvisende benyttes som en moderne betegnelse på personalledelse. I virkeligheten er HR et langt mer omfattende system, som ifølge HR Norge omfatter «planlegging, anskaffelse, utvikling og avvikling av menneskelige ressurser i en organisasjon.» Menneskene betraktes på linje med varer, kapital og andre innsatsfaktorer. Tenkningen bak stammer fra USA.

Av litteraturen om HR i Norge er boka «Du har sparken!» av Stein Stugu sentral. Stugu har tretti års erfaring som tillitsvalgt i fagbevegelsen, og senere som rådgiver i De Facto, et kunnskapssenter for fagorganiserte. Selve boktittelen «Du har sparken!» stemmer overens med de tre sakene vi omtaler mot Nobina, som alle startet med at sjåførene ble avskjediget.

Kynisk filosofi?

I retten ble alle avskjedigelsene opphevet. Tingretten skrev følgende i sin begrunnelse i saken til «M»:

«Retten mener at Nobina totalt har neglisjert arbeidsmiljølovens regler for hvordan avskjedssaker skal behandles. Det er for retten uklart om denne neglisjeringen skyldes manglende kunnskap eller manglende vilje til å gi arbeidstakerne de rettigheter de har krav på, men under enhver omstendighet vurderer retten selskapets handlingsmåte som uforsvarlig.»

At Nobina mangler kunnskap, har de selv demonstrert ved ikke å kjenne til hvilke arbeidstidsbestemmelser som gjelder for busskjøring. Men hva om avskjedene ikke skyldes manglende kunnskap, men tvert om er en følge av en bevisst HR-filosofi?

Stugu oppsummerer i boka ti sentrale kjennetegn ved HR i norske bedrifter. Ett av disse er at ansatte normalfordeles, det vil blant annet si at man for å «foredle organisasjonen» ønsker å kvitte seg med de ti prosentene som «presterer dårligst». Å «prestere dårlig» kan godt være å kollidere, krangle eller protestere?

Fleksibelt ideal

Bussfører Abdikadir Hashi Ahmed var en av femten ansatte hos Nobina som også arbeidet for Unibuss. «M» var også en av disse. Yrkestrafikk har i flere artikler skrevet om hvordan bruken av stadig flere ufrivillige deltidsstillinger i den senere tid har grepet om seg i bussbransjen. Dette i motsetning til det utbredte politiske ønsket om flere faste, hele stillinger. Bedriftene forklarer gjerne deltidsbruken med behovet for å spare som følge av knallhard anbudskonkurranse.

Men Stugu slår i sin bok fast at «Kravet om fleksibilitet er helt sentralt i HR.» Han forteller om en modell der de som skal utføre arbeidet gjerne deles inn i forskjellige nivåer som behandles forskjellig ut fra bedriftens nivå. Om ett av disse nivåene heter det:

«Kravet til deres kompetanse er lavere, og derfor kan og bør de ansettes på deltid. Dette kan illustreres med den tiltakende trenden vi ser til deltidsansettelser og stillingsstørrelser skreddersydd for den oppgaven som skal løses, og så må arbeidstaker selv ta ansvar for å finne seg noe mer å gjøre for å få en lønn å leve av.»

Trygge arbeidsforhold?

Stugu skriver også: «I det ideologiske forsvaret for denne måten å organisere på brukes nærmest konsekvent at de som utfører arbeidet, har et såkalt fritt valg: Er du ikke fornøyd med betingelsene, så kan du finne noe annet å gjøre, og det er ditt ansvar.»

Sammenlikn dette med hva Borgarting Lagmannsrett skriver om midlertidige ansettelser i saken til Abdikadir Hashi Ahmad:

«Det bemerkes at den «frihet» som arbeidstaker har til å takke nei til arbeid ofte ikke oppfattes som et gode, idet vedkommende får mindre forutsigbarhet med hensyn til arbeid og inntekt jf. også arbeidsmiljøloven § 14-9 første ledd og § 1-1 bokstav b som angir at lovens formål blant annet er å sikre trygge arbeidsforhold.»

Det er lett å se at ulike menneskesyn tørner sammen her. På den ene side representert ved YTFs grunnleggende krav om et arbeid å leve med og ei lønn å leve av, på den andre siden filosofien vi kan se blir praktisert i store amerikanske bedrifter: Take it or leave it!

Den frie sjåføren?

I rettssakene har også Nobina framlagt et syn om «den selvstendige bussjåføren», her sitert i saken mot «M»:

«Når man jobber som bussjåfør¸ er man alene på jobben, og står fritt til selv å handle som man synes best i enhver situasjon basert på sin egen vurdering.»

Tilforlatelig, ikke sant? Skipper på egen skute, og alt det der? Medaljens bakside følger her:

«En slik stilling, hvor man har stor frihet og selvstendighet i de vurderinger som gjøres og avgjørelser som tas, medfører også et større ansvar, og terskelen er lavere for å ilegge ansvar etter skadeserstatningsloven.»

Alle som har kjørt buss, vet at føreryrket også er blant de aller mest regulerte, gjennom rutetabeller og ulike overvåkningssystemer. Kanskje er Nobinas «selvstendige bussjåfør» uttrykk for en våt HR-drøm, slik den forklares i boka «Du har sparken!»:

«Ved å gjøre dem som utfører arbeidet til selvstendige næringsdrivende, fjernes arbeidsgiver-arbeidstaker-relasjonen helt. For at dette skal lønne seg for bedriften, forutsettes det at tilgang på arbeidskraft er god, og at arbeidet som utføres av mange uten veldig store kvalifikasjoner.»

Vi har sett mange eksempler på en slik organisering av arbeidslivet, både internasjonalt og i Norge. Motkraften er en sterk fagbevegelse med god juridisk kompetanse. Det har YTF!

Nobina: Trafikksikkerhet viktigst

Yrkestrafikk sendte følgende spørsmål på epost til Nobina ved administrerende direktør og HR-ansvarlig:

§  I tre saker mot YTF-medlemmer er Nobina dømt til å betale til sammen mer enn 1,7 millioner kroner i erstatninger og saksomkostninger, i tillegg til kostnader til egne advokater og interne ressurser. Hvorfor er disse sakene så viktige for dere at dere er villige til å risikere så store utlegg?

§  Dere har anket saken til Abdikadir helt til Høyesterett. Hvilke HR-prinsipper nødvendiggjør etter deres syn å gå så langt?

§  Er det noe dere i ettertid kunne tenkt å ha gjort annerledes?

Vi fikk følgende svar fra Hans Wilhelm Storrøsten, HR Business Partner hos Nobina:

«Nobina ønsker ikke å prosedere pågående saker i offentligheten. Nobina har et sterkt fokus på trafikksikkerhet og det går foran økonomi. I tilfeller der vi ser at det er begått grove brudd på våre rutiner og instrukser så tar vi grep for å unngå at det skjer igjen.

Vedrørende saken som ble anket til høyesterett så mente Nobina at dommen i Lagmannsretten var feil, forholdene var alvorlige og derfor anket man saken. Nobina vant for øvrig saken i Tingretten.

I ettertid ser vi at vi må få på plass enda bedre kontrollmekanismer på tvers av aktører i bransjen. Vi må sikre at busselskapene i større grad klarer å fange opp tilfeller hvor førere ignorerer de kontrollmekanismer vi har, før det går på bekostning av trafikksikkerheten til passasjerer og medtrafikanter.»

Siste: Høyesterett har bestemt at saken til Abdikadir Hashi ikke kommer opp. Det vil si at dommen en rettskraftig. Og at Hashi igjen er Nobina-sjåfør!