Tekst og foto: Arne Danielsen/Yrkestrafikk
Saken dreier seg om en bussjåfør som flyttet til Norge i 2015 og ble ansatt som ekstrahjelp hos Nobina i august 2019. Han var siden i en periode på tretten måneder ansatt i Nobina på fire ulike kontrakter, uten noen garanti for arbeidstid. I snitt jobbet han likevel 112 timer i måneden, tilsvarende 73 prosent stilling. Dette ga ikke nok inntekt til å forsørge kone og barn, så sommeren 2020 begynte han i tillegg som vikar hos Unibuss. Han forteller selv at han avklarte med sine ledere at han kunne søke stillingen i Unibuss, og at en av lederne fungerte som referanse.
I slutten av august 2020 var sjåføren involvert i en trafikkulykke, og ble innkalt til et møte med Nobina. Bedriften ga uttrykk for at de hadde sjekket med Unibuss hvor mye han arbeidet der, og at kjøringen utgjorde et alvorlig brudd på kjøre- og hvilebestemmelsene. Nobina valgte derfor å avslutte arbeidsforholdet umiddelbart, og ga uttrykk for at de ville ha reagert på samme sett om føreren var hundre prosent ansatt.
Enstemmig dom
Etter et forhandlingsmøte som ikke førte fram, havnet saken i retten, der sjåføren var representert av YTF-advokat Marius Træland. Retten kom fram til at arbeidet sjåføren utførte ikke kunne karakteriseres som «av midlertidig karakter», men at han hadde fylt et «generelt, stort vikarbehov for bedriften». Det var derfor snakk om en reell avskjed, ikke bare opphør av oppdrag, som Nobina hevdet.
Når det gjaldt måten avskjeden ble formidlet, fikk ikke sjåføren anledning til å forberede seg eller ha med seg tillitsvalgt i henhold til loven. Retten anså dessuten ulykken som utløste avskjeden som ikke særlig alvorlig. Domsslutningen slo fast at avskjeden av sjåføren var ugyldig, og Nobina ble dømt til å betale 360 000 kroner i erstatning pluss saksomkostninger.
I slike saker er dommeren flankert av to såkalte arbeidslivskyndige medlemmer, oppnevnt av hver av partene i arbeidslivet. Ordningen er hjemlet i arbeidsmiljøloven med formålet å tilføre retten særlig innsikt ved stillingsvernsaker. I denne saken var dommen enstemmig, men i og med at Nobina har anket til lagmannsretten, er den ikke rettskraftig.
Ingen unnskyldning
Det kan likevel være verdt å merke seg hva Follo og Nordre Østfold tingrett skriver i dommen som falt 1. oktober:
«Samlet sett mener retten at de saksbehandlingsfeil Nobina har begått er så grove at resultatet ikke kan bli noe annet enn at avskjeden skal være ugyldig.»
Videre: «Retten mener at Nobina totalt har neglisjert arbeidsmiljølovens regler for hvordan avskjedssaker skal behandles. Det er for retten uklart om denne neglisjeringen skyldes manglende kunnskap eller manglende vilje til å gi arbeidstakerne de rettigheter de har krav på, men under enhver omstendighet vurderer retten selskapets handlingsmåte som uforsvarlig.»
Til slutt understrekes at «Retten ser ingen unnskyldningsgrunner for denne saksbehandlingen.»
info Visste du at...
...YTF har egne advokater som hjelper deg i f.eks. oppsigelse- og avskjedssaker, førerkortbeslag, personvern og trygd?
Spørsmål til Nobina
Yrkestrafikk henvendte seg til Nobina for en kommentar. Vi spurte om neglisjeringen av arbeidsmiljølovens regler skyldtes manglende kunnskap eller manglende vilje til å gi arbeidstakerne de rettigheter de hadde krav på, og om det var noe Nobina mente at kunne vært gjort annerledes?
Samtidig spurte vi: Det kan virke som om antall avskjeder av bussjåfører fra Nobina er økende. Er dette tilfelle, i så fall hvorfor? Hva er bedriftens policy i så måte?
Så vidt Yrkestrafikk erfarer, ønsker heller ikke Nobina å møte avskjedigede sjåfører til rettsmekling. Hva er i så fall begrunnelsen? Hvordan er en slik praksis i overensstemmelse med Nobinas verdier: «Vi respekterer hverandre.» «Vi bryr oss.» «Vi tar ansvar.»?
«En slags revansje»
Vi fikk følgende skriftlige svar på epost fra HR chef André Jonsson hos Nobina:, som vi gjengir uredigert og i sin helhet:
«Nobina er glad for at Yrkestrafikk, etter å ha blitt felt i Pressens faglige utvalg (PFU) for brudd på god presseskikk på punkt 3.2, 4.2 og 4.14 for bl.a. å ikke skille mellom fakta og kommentarer, ikke gi mulighet til å imøtegå alvorlige beskyldninger, samt manglende undersøkelse av fakta, nå tar seg bryet med å stille spørsmål til den det skal rettes beskyldninger mot. Spørsmålene som stilles fremstår som tendensiøse, og det kan fremstå som om Yrkestrafikk søker en slags «revansje» etter å ha blitt felt i PFU.
Vi kjenner oss ikke igjen i påstanden om at «antall avskjeder av bussjåfører fra Nobina er økende». Avskjed er en streng reaksjon, og er forbeholdt situasjonene der ansatte begår grove pliktbrudd eller på annet vis vesentlig misligholder avtalen. Nobina søker å arbeide forebyggende for at ansatte ikke skal opptre på en slik måte.
Nobina har som ambisjon å være bransjens mest attraktive arbeidsgiver og med de sikreste og mest kundeorienterte medarbeiderne. Vi følger spillereglene i arbeidslivet og har gjennomgående et godt samarbeid med de tillitsvalgte for å sikre at våre ansatte ivaretas på en god måte. Nobina – i motsetning til Yrkestrafikk - ønsker ikke å prosedere en pågående sak i det offentlige rom. Nobina mener at dommen på flere punkter er uriktig og har derfor anket denne.
Nobina sine verdier, Vi respekter hverandre, Vi bryr oss og Vi tar ansvar, er vårt rettesnor for vår adferd og preger de valg vi tar også i personalsaker. Derfor er også vurderingen om å møtes i rettsmegling tuftet på disse verdiene. I en enkelt sak som er rammet for retten så blir rettsmekling også vurdert ut fra sakens faktum. Nobina har god erfaring med rettsmekling, men har også erfaring med å ikke møte i rettsmekling. Dette vurderes fra sak til sak avhengig av om Nobina ser på det som hensiktsmessig eller ikke.»
Så langt Nobinas HR chef André Jonsson.
For ordens skyld kan det oppfylles at PFU-fellelsen det refereres til kan leses i sin helhet her. Redaksjonen gjør oppmerksom på at fellelsen handler om en annen sak enn den som omtales her.