Om lønnsoppgjøret i 2019: Ramme, overheng og litt til

Under frontfagsoppgjøret (som i år var det samordnede oppgjøret i NHO) anslår partene ramme for lønnsdannelsen i 2019. Denne ble anslått til å bli 3,2%. Rammen anslås samlet for lønnsdannelsen i NHO-området.  Det betyr ikke at de enkelte overenskomstene nødvendigvis får 3,2% økning. Noen vil havne under og andre over. Hva som faktisk ble lønnsdannelsen i 2019, samlet og for den enkelte overenskomst, får vi først vite når status er gjort opp i februar/mars 2020.

Når man sier at rammen er på 3,2 % - hva betyr det?

Rammen inneholder 3 elementer:

1. sentrale tillegg (det generelle tillegget og lavlønnstillegget).

2. overheng (den delen av lønnsøkningen som ble gitt i 2018, men som får full virkning i år).

3. glidning (den delen av lønnsøkningen som skjer i lokale lønnsforhandlinger, økning i ansiennitet, økning i utbetalte ubekevmstillegg mm).

Rammen i år blir beregnet felles for hele NHO-området fordi det er et samordnet oppgjør. Overhenget er satt til 1,1% og glidningen til 1,3%. Resterende (0.8 %) anses gitt sentralt.

I årets oppgjør ble det generelle tillegget satt til kr 2,50, og for overenskomster der gjennomsnittlig lønn ligger under 90 % av industriarbeider, blir det gitt ytterligere kr 2 i lavlønnstillegg. At en enkelt arbeidstaker ligger under 90% av industriarbeider, har ingen betydning i NHO-oppgjøret. Til sammenlikning ligger gjennomsnittlig lønn på BBA på 91,8 prosent av industriarbeider. Det er viktig å merke seg at også ubekvemstillegg medregnes. Alle tillegg blir gitt fra 01.04.19.

Det generelle tillegget på kr 2,50 utgjør en lønnsvekst på 0,75 %. Lavlønnstillegget på kr 2 utgjør 0,05 %. Altså 0,8 % til sammen. Regnestykket blir slik 1,1% + 1,3% + 0,8 %= 3,2%.

For bussjåførene er kr 2,50 det generelle tillegget. I tillegg avtalte man i oppgjøret i 2018 at bussjåførene i 2019 skulle få et tillegg som kompensasjon for manglende lokale forhandlinger. Tillegget endte i år på kr 2,25.

Dette vil være den viktigste glidningen på buss, men også lønnsopprykk på trinn og økt bruk av ubekvem arbeidstid vil kunne øke glidningen som finner sted i 2019.

BBA har et betydelig lønnsetterslep etter tre samordnede oppgjør. Samordnede oppgjør innebærer ofte at normallønnsavtaler som BBA kommer dårligere ut enn andre overenskomster. YTF får ikke anledning til å forhandle denne avtalen selv, og i det samordnede oppgjøret får man ikke tatt ut det samme som andre tar ut i lokale forhandlinger senere i året. Dette innebærer at vi får et svært krevende oppgjør i 2020 hvor lønnsetterslepet skal kreves kompensert.

Andre viktige begreper:

Mellomoppgjør: betegnelse på revisjon av tariffavtaler med gyldighetstid over flere år. I motsetning til hovedoppgjør, omfatter krav og tilbud som regel bare lønnsøkninger. I Norge har det vært vanlig siden midten av 1970-tallet å ha mellomoppgjør hvert oddetallsår.

Samordnet oppgjør: betegnelse på tariffrevisjon hvor mange tariffavtaler revideres samtidig. I samordnede oppgjør er det LO og YS som reforhandler tariffavtalene på vegne av forbundene, og resultatet er bindende for det enkelte forbund.

Normallønnsavtale: Tariffavtale hvor lønnssatsene for de forskjellige arbeidstakergrupper er forutsatt ikke å skulle avvikes verken oppover eller nedover, og all lønnsøkning forhandles sentralt. Ingen lokale forhandlinger.