Tekst og foto: Arne Danielsen/Yrkestrafikk
Ifølge sjåføren Egidijus Navalinskas, som begynte å arbeide i Vlantana Norge sommeren 2016, var oppsigelsesbrevet på norsk. Nesten ingen av de litauiske sjåførene snakket norsk, mens kun noen få forsto engelsk. De hadde derfor ingen idé om hva de måtte skrive under på. Sjåførene fant først dette ut da en av sjåførene fotograferte brevet i all hemmelighet og fikk det oversatt.
NAV ba ufør sjåfør ta lagerjobb
Da sjåføren ble utsatt for en ulykke på jobb fikk han store smerter i nakke, skulder og rygg og ble ufør. NAV ga avslag på søknad om arbeidsavklaringspenger og mente at han heller kunne søke jobb på lager eller i butikk.
«Ikke vær redd»
Til LRT, Litauens parallell til NRK, fortalte Navilanskas at han også måtte skrive under to skjemaer på litauisk og engelsk der han erklærte at den ansatte ikke hadde noe å klage på mot selskapet. Da han tok dette opp med HR-sjefen, fikk han til svar at «ikke vær redd, alle arbeiderne har signert disse skjemaene».
Sjåførene ble også systematisk underbetalt ved at selskapet kun rapporterte og lønnet 4,5-timers arbeidsdag, mens de kunne tilbringe 13-14 timer på veien. Overtid og nattarbeid ble heller ikke kompensert.
Norsk rettsforlik
Opplysningene kom fram i forbindelse med at to sjåfører saksøkte Vlantana Norge, et godsselskap som ble etablert i 2012 og siden har vokst til betydelig størrelse. I oktober inngikk sjåførene forlik med selskapet, noe som innebar at de ble betalt 209 000 Euro i kompensasjon. Dermed betalte selskapet seg ut av noe som kunne blitt en pinlig rettssak med mye negativ medieoppmerksomhet.
Saken har vakt betydelig oppmerksomhet i Litauen, og LRT viser blant annet til reportasjer i NLFs «Lastebil.no» og krimavdelingen hos Statens vegvesen. Det litauiske kriminalpolitiet er i ferd med å gjennomføre en undersøkelse i stor skala av mot beskyldningene om falsk regnskapsførsel mot Vlantana i Litauen, og også det litauiske Økokrim har bekreftet at de har etterforsket selskapet, melder LRT.
info Visste du at...
...YTF har egne advokater som hjelper deg i f.eks. oppsigelse- og avskjedssaker, førerkortbeslag, personvern og trygd?
Tvilsomt lønnssystem
Men selv om loven heretter blir ivaretatt, er ikke forholdene enkle for Litauens 73 000 godssjåfører. De fleste av dem får nemlig kun utbetalt halvparten i form av minimumslønn, resten av betalingen kommer i form av ulike tillegg per dag som ikke er skattepliktige.
Litauisk fagbevegelse påpeker at denne praksisen fører til at sjåførene ikke har krav på fulle sosiale ytelser som sykepenger og pensjon, samtidig som de ikke får banklån. Kravet er derfor en dobling av lønna i stedet for alle tilleggene.
«Hva snakker vi om? Moderne slaveri!» uttaler fagforeningslederen Audrius Cuzanauskas, og påpeker at den nåværende ordningen gjør det lett for arbeidsgiverne å manipulere: De kan sende sjåførene på ubegrensede langtransporter utenlands, forlenge dem uten varsel og tvinge sjåførene til ubetalt lediggang mellom oppdragene.
Brukte «feil» slepetau - mistet to førerkort
Politiet stoppet på dagtid to YTF-medlemmer som tauet en personbil med en utrykningsbil de hadde fått låne av arbeidsgiver.
Stakkars arbeidsgivere?
Slik henger altså Vlantana-saken i Norge nært sammen med de semre lønnsbetingelsene i Litauen.
Hva sier så de litauiske selskapene? Jo, at lønnskravene truer hele lastebilbransjen, som utgjør seks prosent av Litauens brutto nasjonalprodukt. «Nå krever fagforeningene dobling, hva hvis noen foreslår tredobling?»
Litauiske politikere er også sterkt motstandere av innskjerpingen av kabotasjereglene i forslaget til EUs mobilitetspakke, som krever at bilene jevnlig til hjemlandet. «Tenk så mye ekstra drivstoff vi da må bruke», lyder den «grønne» argumentasjonen.
