Livsfarlig trafikkutvikling

Tekst og foto: Arne Danielsen/Yrkestrafikk

Ulykken fant sted i krysset Dronning Eufemias gate og Nylandsveien i Oslo sentrum. Fotgjengeren gikk på rødt lys og ble truffet av bussen, som skulle svinge inn i Nylandsveien.

Frikjent i retten
Politiet beslagla bussførerens førerkort på stedet. Med hjelp fra advokat i YTF fikk han sertifikatet tilbake i påvente av rettssaken. I retten la aktor ned påstand om 15 dagers betinget fengsel, at han skulle miste førerretten i seks måneder samt betale saksomkostninger, skadeserstatning og en bot på 15 000 kroner.

YTF-advokat Josefine Wærstad forsvarte bussføreren og argumenterte med at det var en kombinasjon av et uoversiktlig kryss, blindsone samt at fotgjengeren gikk på rødt lys som forårsaket påkjørselen. Bussføreren hadde gjort alt i sin makt for å ivareta aktsomheten, noe som ble støttet av vitner og videobevis. Både retten og sjåføren påpekte at krysset er uoversiktlig og farlig, og sjåføren ble frikjent.

Blodig bulevard
Dronning Eufemias gate er en av Oslos nyeste trafikkårer og på mange måter en paradegate med 43 meters bredde, mer enn 300 trær, brede fortau og egne felt for syklister, busser og sporvogner. Opprinnelig var det meningen at gata i hovedsak skulle betjenes med sporvogn, men trikketrafikken kom ikke i gang før i oktober i år.

Imens har busstrafikken tatt seg voldsomt opp, ifølge Statens Vegvesen trafikkeres gata av rundt 1400 busser i døgnet. Dette var slett ikke meningen. I 2016 ble det anslått at mer enn tre ganger så mange busser brukte gata i rushtiden som det Ruter hadde estimert i planleggingen. Flere dødsulykker har skjedd i området, ikke minst har syklister vært utsatt.

Skammens monument
Nylandsveien er en rest av de ville veiplanene som ble lansert for hovedstaden på sekstitallet, sammen med forslag om motorvei og høyblokker på Karl Johan, påkjøringsrampe i Vigelandsparken og åtte felter i Strømsveien. Heldigvis ble ingen av planene realisert, med unntak av én: Den såkalte Hausmannslinja ble anlagt fra rundkjøringen ved Bispelokket og over Grønland.

Trafikken forplantet seg til Tøyen, og alt på syttitallet var resultatet en ulykkesrate på 43 per 10 000 barn i distriktet. Aftenposten kunne i 1976 melde om 44 nestenulykker i ett enkelt kryss i løpet av en arbeidsdag. Nå står bare Nylandsveien igjen som et skammens monument. Poenget er at det ikke bør være noen overraskelse at det skjer ulykker i et slikt kryss som det angjeldende. Da er det lettvint å skyve skylda over på bussjåførene.

Egomobilitet
«Fotgjengeren gikk på rødt.» Dette er et vesentlig moment. Det hjelper nemlig lite med tilrettelagt infrastruktur når aktørene ikke følger reglene. Mange fotgjengere i Oslo virker som å være i sin egen verden, med musikk i hodetelefonene og stivt blikk på mobilskjermen. Noen virker også besatt av en egokultur der de nærmest påberoper sine egne trafikkregler.

Når man ser hvordan hovedstaden det siste året har blitt invadert av el-sparkesykler i gater og på fortau, bemannet av personer som nødvendigvis ikke har noen trafikkultur eller kjennskap til trafikkregler, er det heller ikke rart at ulykkesfrekvensen øker. Det har allerede skjedd dødsulykke med sparkesykkel involvert i Norge.

- Elektrisk drevne sykler og andre farkoster har en stor risiko for skader og ulykker ute i bytrafikken. Vi frykter en økning i antall ulykker fremover, sier trafikksikkerhetsdirektør Guro Ranes i Statens Vegvesen til NRK.

Utsatte bussførere
I denne jungelen skal altså bussførerne manøvrere. Da bør de for det første være sikret en arbeidsdag å leve med og en lønn å leve av slik at oppmerksomheten er på topp. De bør sikres en førerplass som er sikret mot kollisjoner og en hverdag der de er beskyttet mot smitte. Og politiet må skjønne at man ikke kan beslaglegge en yrkessjåførs førerkort rutinemessig.

Dessuten er det godt å være medlem av YTF, som tar opp alle disse sakene og der veien er kort til å få hjelp av skarpslepne advokater om ulykken skulle være ute. En ulykke eller nestenulykke utgjør en påkjenning som ingen bør bli utsatt for.