Gode og trygge arbeidsplasser

Skrevet av forbundsleder Jim Klungnes, i Yrkestrafikk utgave 1-2024.

I mange år har slagordet til YTF vært « for en arbeidsdag å leve med og en lønn å leve av», et godt motto som inneholder det viktigste. For en del år siden hadde vi også et annet slagord: «gode og trygge arbeidsplasser». Gode lønns- og arbeidsbetingelser og ordnede forhold. Sikre og varige arbeidsplasser der bedriftene gikk med overskudd. Hvis bedriftene tapte penger, var arbeidsplassen verken god eller trygg.  

Ikke lenger trygge

Da vi etablerte bussbransjeavtalen, var en felles målsetting for både arbeidsgivere (NHO) og arbeidstakere å satse på de ansatte. Statusen til bussjåføryrket skulle heves, kompetansen og lønna skulle økes. Det var naturlig å sammenligne seg med andre, blant annet med industriarbeidernes lønnsutvikling. Denne satsingen skulle blant annet bidra til økt rekruttering.

I dag er arbeidsplassene langt fra trygge. Ikke bare som følge av manglende kollisjonssikkerhet og truende situasjoner på jobb, men også som følge av den dårlige økonomien i mange av selskapene. De klarer ikke å tjene penger enda de selv «bestemmer» prisen på anbudene. Byrdene legges over på bussjåførene, i form av stadig mer pressede arbeidsdager.

Man kan spekulere på om selskapene er liv laga. Eierne holder liv i flere, noe som neppe vil vare evig. Det er grunn til å spørre hvor sikre rutebussarbeidsplassene er. Ikke at vi blir arbeidsledige, for bussrutene vil fortsette å gå. Men noen vil kanskje få ny arbeidsgiver som følge av konkurs, oppkjøp eller fusjonering. 

Lite attraktivt

Er årsaken til at bussjåføryrket framstår som lite attraktivt rett og slett busselskapenes fokus på lavest mulig pris for å vinne anbud? Noe som fører til at selskapene ikke beregner tilstrekkelig avkastning til å satse på de ansatte?

Resultatet er mer stressende arbeidsdager med kun et minimum av pauser og reguleringstid. Sjåførene skal helst kjøre med passasjerer hvert eneste minutt. Etter hvert bryr sjåførene seg mindre og mindre om bedriften, og de som er litt oppe i årene (det er de fleste) tenker mest på å holde ut til pensjonsalder.

Med sin «lavest mulige pris» har arbeidsgiverne langt på vei ødelagt interessen for å bli bussjåfør. Mangelen på rekruttering fører til økt press på sjåførene som fortsatt holder stand. De må jobbe ekstra for å dekke opp for manglende sjåfører, noe som fører til økt belastning og sykefravær.

Angriper ansienniteten

I mange år har pensjonister og sjåfører med lang ansiennitet holdt hjulene i gang, lojale sjåfører som har tjent bedriften sin i 30, 40 og kanskje 50 år. Disse utgjør ryggraden i bussbedriftene. Likevel ønsker nå arbeidsgivere å forsøke ordninger som rokker ved ansiennitetsprinsippet. De ønsker en ordning der omtrent halvparten av skiftene legges ut på budrunde. «Bidding» kalles dette, et slags anbudssystem for bussjåfører der det er førstemann til mølla. Bare den andre halvdelen skal fortsatt fordeles etter ansiennitet, og ikke bare de populære skiftene. Mange attraktive skift må fordeles til bidding-potten hvis systemet skal fungere.

Hvor lett det har vært å rekruttere bussjåfører har variert opp gjennom årene, noe som blant annet henger sammen med graden av arbeidsledighet og konkurransen om arbeidskraft i hele arbeidslivet. Ingenting tyder på at det er ansiennitetsprinsippet som er årsaken til dårlig rekruttering.

Dystre signaler

Bidding vil ikke redusere mangelen på bussjåfører, men kan i verste fall føre til at erfarne og lojale sjåfører slutter. De vil ikke betale prisen for å rekruttere nye. I medlemsundersøkelsen har andelen bussjåfører som vil anbefale yrket til andre gått ned fra 56 til 52 prosent fra 2019 til 2023. I samme periode har andelen som svarer at de ville gjort samme karrierevalg i dag, gått ned fra 59 til 56 prosent. Dette er signaler som må tas på alvor.

Heldigvis er det bruk for arbeidskraft i Norge for øyeblikket. Mange bransjer er konkurransedyktige både når det gjelder lønn og arbeidstid. Derfor bør våre arbeidsgivere primært være opptatt av å ta vare på de som er i bransjen, ikke bidra til å forverre situasjonen.