Hva er et tariffoppgjør?
Et tariffoppgjør er prosessen der Yrkestrafikkforbundet forhandler med arbeidsgivere for å oppdatere tariffavtalen, som dekker lønn, arbeidstid, og andre arbeidsvilkår. Målet er å forbedre medlemmenes lønnsutvikling, arbeidsforhold, jobbsikkerhet, og gi dem innflytelse over egen arbeidssituasjon. Ditt engasjement som medlem er viktig for å styrke forbundets posisjon i forhandlingene, sikre rettferdige vilkår, og fremme solidaritet blant arbeidstakere. Det er til du som får siste ordet til slutt på oppgjøret igjennom uravstemning.

Hva er en uravstemning?
En uravstemning er en avstemning hvor fagforeningens medlemmer stemmer over en ny tariffavtale. Medlemmene sier ja eller nei til avtalen som er forhandlet fram. Resultatet avgjør om avtalen godkjennes eller avvises. Denne prosessen gir medlemmene direkte innflytelse på sine egne arbeidsvilkår.

Hvordan foregår forhandlingene i et tariffoppgjør?
Forhandlingene i et tariffoppgjør starter med forberedelser og innsamling av medlemmenes krav, etterfulgt av overlevering og diskusjon av disse kravene med arbeidsgiveren. Hvis ingen enighet oppnås, kan mekling være neste skritt. Ved fortsatt uenighet kan det ende i arbeidskonflikt, som streik. Enighet resulterer i en ny tariffavtale, som ofte krever medlemmenes godkjenning før den trer i kraft.

Hva er Yrkestrafikkforbundets hovedmål i dette tariffoppgjøret?
Yrkestrafikkforbundet er et demokratisk forbund hvor våre krav blir opparbeidet igjennom innspill fra medlemmene i forbundet og overrekkes til arbeidsgiversiden i mars før vi møtes for å forhandle om våre krav.

Hvordan blir jeg informert om fremgangen i forhandlingene?
Du kan følge med på våre kommunikasjonskanaler for oppdateringer underveis. Blant annet igjennom: Nettsiden ytf.no, Facebook, Linkedin. Du finner oppdaterte nyheter ved å klikke her.

I tillegg vil du få tilsendt informasjon som berører deg direkte, enten igjennom epost eller SMS ved en konflikt, streik eller uravstemning.

Hva skjer hvis vi ikke kommer til enighet med arbeidsgiverne?
Da blir det brudd i forhandlingene, og deretter mekling hos Riksmekleren etter noen uker. Målet er at partene skal bli enige om en løsning.

Hvis det ikke blir enighet hos Riksmekleren, blir det streik eller lockout. Forhandlinger kan gjenopptas for å finne en løsning og avslutte eventuell streik/lockout.

Hvorfor streiker YTF/YS?
Hvis det blir streik er det fordi arbeidsgiver ikke har innfridd viktige krav under forhandlingene/meklingen.

Hvordan vet den enkelte når man skal legge ned arbeidet og starte å streike?
Gå på jobb som normalt frem til du får beskjed om noe annet. Medlemmer som er tatt ut i streik vil få informasjon på SMS fra YTF når streiken er et faktum. Ta ellers kontakt med din lokale tillitsvalgte.
Sørg for at kontaktinformasjonen din er korrekt her

Hvem kan bli tatt ut i streik?
Alle som er organisert og omfattet av tariffavtalen som forhandles, kan bli tatt ut i streik. YTF/YS bestemmer hvem som skal tas ut og gir beskjed til arbeidsgiverorganisasjonen. Dette heter plassfratreden, og må gjøres fire dager før streiken kan starte.

Kan jeg melde meg ut av YTF og unngå streik?
Nei, hvis du var medlem da plassoppsigelsen ble sendt, må du streike hvis du er tatt ut. Det hjelper ikke å melde seg ut. Eneste konsekvens av en utmelding vil være at man ikke mottar streikebidrag fra YTF. Dersom man jobber under streiken, er man en streikebryter.

Kan jeg melde meg inn i YTF og dermed bli med i steiken?
Når forhandlingene har begynt vil det ikke være mulig å bli tatt inn som medlem, frem til oppgjøret er over. Datoer for de ulike oppgjørene finner du her.

Innmeldinger under forhandlingene legges derfor på vent, og registreres først etter at en eventuell streik er avblåst.

Kan jeg få vite når jeg blir tatt ut i streik?
Det følger av hovedavtalen at arbeidsgiverforeningene skal varsles først om streikeuttaket. Det betyr at vi ikke kan fortelle hvilke plan vi har for videre uttak før plassfratreden er sendt til arbeidsgiverorganisasjonen.

Hvor mange dager på forhånd kan jeg få vite at jeg skal streike?
Streikeuttaket meldes fire dager før man kan gå ut i streik. Hvis et varsel sendes på mandag, skal de det varsles for, starte å streike på lørdag. 

Hvem har rett på streikebidrag?
Medlemmer som er tatt ut i streik vil ha rett på streikebidrag forutsatt at de oppfyller sine plikter under streiken. En vesentlig plikt er å stå streikevakt. Streikebidrag ytes ikke til medlemmer som mottar lønn fra andre arbeidsgivere under streiken.

Jeg er blitt syk og kan ikke stå streikevakt. Hva gjør jeg?
Du må melde fra til lokal streikekomite. Videre må du fremlegge sykemelding slik at du ikke får trekk i streikebidraget. Får du sykepenger fra NAV, vil du ikke ha rett på streikebidrag i tillegg. 

Hva får jeg i streikebidrag?
Streikebidraget settes til 6000 kroner per uke. Bidraget gis for 6 dager pr uke. I tillegg ytes en ekstra stønad til enslige forsørgere som er i streik med kr 500 pr barn under 18 år pr uke.

Streikebidraget er skattefritt.

Jeg jobber i 70 % stilling. Får jeg fullt streikebidrag?
Medlemmene får utbetalt streikebidrag i henhold til stillingsprosent. 100% stilling = 100 streikebidrag. 70 % stilling = 70% streikebidrag.

Jeg er timesjåfør. Hvordan beregnes min stillingsprosent og dermed streikebidrag?
Det beregnes på et snitt av det du har jobbet de tre siste månedene. Hvis du har hatt ferie og jobbet lite, ser vi bort fra denne måneden og beregner snittet av tre av de fire siste måneder.  

Får pensjonister streikebidrag?
Ja, pensjonister får samme streikebidrag som alle andre i samsvar med stillingsprosent.

Får læringer streikebidrag?
Lærlinger er i utgangspunktet ikke omfattet av konflikten og skal jobbe som normalt.

Hvis lærlinger blir permittert på grunn av streiken får de streikebidrag når permitteringen iverksettes. Lærlingene får da fullt streikebidrag. Lærlingene må selv sørge for at de blir meldt inn som berettiget til streikebidrag av tillitsvalgt.

Hvordan søke om streikestøtte?
Dersom du blir tatt ut i streik må du selv søke om streikestøtte. YTF sentralt utbetaler streikebidraget til hvert enkelt medlem. Den lokale streikekomiteen må lage lister og hvem som skal ha bidrag med all den informasjonen vi trenger. Hvert enkelt medlem går inn Min side fyller inn kontonummer og søker om streikebidrag.

Kan jeg jobbe et annet sted mens jeg deltar i en streik?
Du kan ikke jobbe for samme arbeidsgiver eller i samme bransjeavtale som du har blitt tatt ut i streik for. Men dersom du også har jobb i en annen bransje som ikke er berørt av forbundets streik, skal du fortsette dette arbeidsforholdet som normalt.

Streikebidrag ytes ikke til medlemmer som mottar lønn fra andre arbeidsgivere under streiken.

Kan daglig leder og andre ledere utføre streikerammet arbeid?
Daglig leder og sentrale ledere kan utføre slikt arbeid. YTF mener at øvrige ledere ikke kan utføre slikt arbeid.

Hva er streikebryteri?
Det er hvis arbeidstakere som ikke er omfattet av konflikten utfører arbeid som ellers utføres av de streikende. Hvis streikebryteri observeres, meldes det til lokal streikeledelse. Hvis man ikke klarer å stoppe streikebryteri lokalt, meldes dette til den sentrale streikeledelse i YTF/YS.

Hva skjer med arbeidstakere som ikke er tatt ut i streik?
Disse skal i utgangspunktet arbeide som normalt. De risikerer imidlertid å bli permittert dersom de ikke lenger kan sysselsettes på rasjonell måte. Se hovedavtalen § 7.  Det skal i så fall gis 14 dagers varsel (kan gis betinget).

YTF-medlemmer som blir permittert, vil få streikebidrag dersom de ikke har rett på dagpenger.

Permitterte uten fagforeningsmedlemskap vil ikke ha rett på dagpenger fra NAV da de har interesse av utfallet av streiken. De vil derfor ha et løpende lønnstap så lenge streiken varer.

Hva skal vi som streiker gjøre mens streiken pågår?
Du skal sørge for å holde deg orientert om streiken. I tillegg skal du følge instruksene fra lokal streikekomite. Du skal også delta på streikemøter og stå streikevakt. Streik er ikke ferie, men arbeidskamp.

Hva slags oppgave har streikevaktene?
Streikevaktene skal sørge for at ingen utfører streikerammet arbeid. Streikevakter skal opptre med ro og saklig. De skal sørge for at det ikke oppstår tilspissede situasjoner.

Har jeg rett til adgang på arbeidsplass under streiken?
Nei. Du kan ikke oppholde deg på arbeidsplassen med mindre den lokale streikeledelsen har gjort avtale med arbeidsgiver om at dere kan oppholde dere der. Streikevaktene tar oppstillingen utenfor arbeidsplassen.

Hva skal jeg gjøre hvis jeg er på tjenestereise når streiken bryter ut?
Da må du kontakte arbeidsgiver for å avklare om de dekker kostander til retur. YTF mener at arbeidsgiver plikter å dekke kostnadene. Arbeidet/kurs/møter avsluttes umiddelbart.

Kan jeg gå på kurs i arbeidsgiver regi/betalt av arbeidsgiver under streiken, f.eks. YSK
Utgangspunktet er at hvis du er tatt ut i streik, kan du ikke delta på kurs i regis av arbeidsgiver.

Vedrørende YSK:
YTF oppfordrer lokale parter til å finne løsninger lokalt slik at YSK kurs kan gjennomføres under streiken.

Kan medlemmer som ikke er tatt ut i streik bli ilagt ekstrakontingent på grunn av streiken?
Ja, det kan de. Forbundsstyret fatter eventuelt vedtak hvis det er aktuelt.

Jeg får mobiltelefon betalt av min arbeidsgiver. Må jeg levere den inn under streiken?
Ja, det er utgangspunktet, men det avhenger av hvilken avtale du har med arbeidsgiver og bør avklares med denne.

Må nøkler og pengeveske leveres til arbeidsgiver mens jeg streiker?
Dersom arbeidsgiver krever det, skal den streikende innlevere nøkler som tilhører arbeidsplassen. Tilsvarende gjelder også for utlevert veskebeholdning eller annet utstyr som tilhører arbeidsgiver.

Hva skjer hvis jeg har avtalt ferie under streiken?
I henhold til ferielovens bestemmelse skal ferien avvikles etter lovens alminnelige regler også ved lovlig arbeidskonflikt. Feriegodtgjørelse utbetales på vanlig måte. Ferie som allerede er under avvikling ved streikens utbrudd, kan gjennomføres.

Kan jeg ta ut avspasering/timebank under streiken?
Nei. Du kan ikke ta ut avspasering eller timebank under streik. 

Hva med permisjoner?
Permisjon som er innvilget før streiken tar til, kan gjennomføres som avtalt. Tilsvarende også for permisjoner som pågår. For øvrig har ingen av de som omfattes av streiken rett til permisjon. 

Hva skjer hvis jeg blir syk mens jeg streiker?
Du har krav på sykepenger dersom du ble sykemeldt før arbeidsstansen. NAV overtar ansvaret for utbetaling av sykepenger fra den dagen streiken iverksettes, men det skjer ikke automatisk. Du må derfor sende søknad om sykepenger til NAV.

Dersom du blir syk etter at arbeidsstansen har startet, har du ikke krav på sykepenger. Du vil da få utbetalt streikebidrag i stedet. 

Hvilke regler gjelder for lærlinger i forbindelse med streik?
Lærlinger er i utgangspunktet ikke omfattet av arbeidskonflikter. Mer informasjon om lærlingers stilling under arbeidskonflikt finnes i Hovedavtalens § 3-2.

Hva gjelder for de som er permitterte før streiken begynte?
Hvis ikke annet er spesifisert, gjelder streikeuttaket alle som er omfattet av tariffavtalen, også de som er permitterte.

De permitterte vil trolig miste rett til dagpenger imens streiken pågår. Dersom medlemmer dokumenterer at NAV stanser dagpengene imens streiken pågår, har de rett til streikebidrag. 

Har jeg rett til lønnsutbetaling fra arbeidsgiver under streiken?
Arbeidsgivers plikt til å betale lønn og annen godtgjørelse faller bort under en streik. Arbeidstakeren har derimot krav på å få utbetalt lønn mv. som er opptjent før streikens iverksettelse ved avtalt dato for lønnsutbetaling. 

Blir jeg meldt ut av pensjonsordningen når jeg streiker?
Medlemskap i bedriftens pensjonsordning opprettholdes i streikeperioden. 

Hva med andre forsikringer som yrkesskadeforsikring?
De forsikringene du har i Gjensidige fordi du er medlem i YTF blir ikke påvirket av streiken.

Kollektive forsikringer du har via arbeidsgiver kan påvirkes av streiken. YTF har tegnet kollektiv yrkesskadeforsikring for medlemmene som er i streik, sånn at dette er ivaretatt. 

Hvordan avsluttes streiker?
Det kan skje ved at partene blir enige gjennom forhandlinger, frivillig eller tvungen mekling, eller ved lønnsnemd.

Streiken kan avsluttes på kort varsel. Det betyr at du må være klar til å stille på arbeid på kort varsel.

Hva gjør jeg hvis jeg har flere spørsmål?
Snakk med din lokale tillitsvalgte om spørsmål som berører din arbeidsplass. Om du trenger mer informasjon er du hjertelig til å ta kontakt med oss via post@ytf.no eller på telefon 40603700.

AFP i privat sektor:
Et livsvarig tillegg til alderspensjon fra folketrygden som opptjenes til 62 år og utbetales fra det tidspunkt arbeidstakeren selv ønsker etter fylte 62 år. Jo tidligere uttak jo lavere årlig beløp.

Allmenngjøring
Allmenngjøring betyr at deler av tariffavtalens bestemmelser som går på individuelle lønns- og arbeidsvilkår blir fastsatt gjennom forskrift, og dermed gjeldende for alle arbeidstakerne på området. Da kan ingen arbeidstaker som dekkes av forskriften ha dårligere lønns og arbeidsvilkår enn det som er fastsatt. Fagforeninger kan søke om allmenngjøring for et spesifikt område, og søknaden blir avgjort av Tariffnemnda.

Arbeidstvist
Tvister mellom fagforening og arbeidsgiver eller arbeidsgiverforening vedrørende tariffavtaler.

Etterslep
Uttrykker at en arbeidstakergruppe har hatt en lavere lønnsutvikling enn en eller flere andre grupper som er valgt som normgiver. I hovedsak er dette brukt av en arbeidstakerorganisasjon som begrunnelse for at en gruppe skal ha en forholdsmessig større andel av et lønnsoppgjør.

Forbundsvise oppgjør
Det enkelte forbund forhandler med sine tariffparter om revisjon av hver enkelt overenskomst/tariffavtale.

Fredsplikt
Hovedavtalene og arbeidstvistloven slår fast at det ikke er lov til å streike på forhold som er regulert i tariffavtalen så lenge tariffavtalen gjelder.

Frontfagsmodellen
Modellen bygger på at lønnsveksten i Norge må tilpasses hva konkurranseutsatt sektor over tid kan tåle. Konkurranseutsatt sektor forhandler derfor først og utfallet av disse forhandlingene fungerer som en norm for andre områder som forhandles senere samme år.

Glidning
Glidning er forskjellen mellom den lønnsveksten som er avtalt i et lønnsoppgjør og den som faktisk blir realisert (målt i ettertid). Faktorer som påvirker lønnsglidningen er: Lønnstillegg som gis utenom de sentrale tarifforhandlingene, endring i alderssammensetning /ansiennitet, avgang, nyansettelser, organisasjonsmessige endringer.

Hovedavtalen
Avtale mellom YS og arbeidsgiverorganisasjon om rettigheter, plikter og grunnleggende spilleregler i arbeidslivet. Omhandler ikke lønnsbestemmelser.

Hovedoppgjør:
Hovedoppgjør er betegnelse på revisjon av tariffavtaler med gyldighetstid over flere år. I motsetning til mellomoppgjør, kan krav og tilbud omfatte alle tariffavtalens bestemmelser.

Kjøpekraft:
Kjøpekraft er disponibel realinntekt, samt mottatte trygdeytelser (for eksempel barnetrygd). Påvirkes av bruttolønnens størrelse, skattetrekk, rente, kommunale og statlige avgifter og priser på varer og tjenester.

Konsumprisindeks
Et offisielt mål på prisutviklingen på forbruksvarer i Norge. Fastsettes av Statistisk Sentralbyrå hver måned, ved at man beregner gjennomsnittlig prisendring på 700 utvalgte representantvarer. Prisendringen beregnes i forhold til et basisår.

Lavlønn
Lønn som er spesielt lav i forhold til en annen næring, eller for andre arbeidstakere, man sammenligner seg med. Gjennomsnittslønnen for industriarbeidere brukes ofte som sammenligningsgrunnlag.

Lockout
Å helt eller delvis stenge de ansatte ute fra arbeidsplassen. Lockout er et kampmiddel brukt av arbeidsgiverne.

Lokal avtale (særavtale)
En avtale mellom den lokale bedriftsklubben og bedriften. Slike avtaler kommer i tillegg til tariffavtalen.

Lokale forhandlinger
Forhandlinger på den enkelte bedrift mellom bedriftsledelsen og fagforeningsklubben på bedriften.

Lønnsglidning
Lønnsglidningen er den delen av lønnsveksten som ikke kan tilskrives tariffmessige tillegg.
For eksempel lokale tillegg, ansiennitetsopprykk og endringer i lønn som følge av skiftet stilling. Glidningen regnes inn i den økonomiske rammen for lønnsoppgjøret.

Mekling
Tariffoppgjør der partene ikke kommer til enighet, eller tvister om opprettelse av tariffavtaler, er gjenstand for tvungen mekling. Tvungen mekling etter arbeidstvistloven foretas av offentlige meklere. For å kunne starte en arbeidskamp, må konfliktvarsel sendes motparten, og samtidig til meklingsinstitusjonen. Ifølge arbeidstvistloven må riksmekleren i løpet av 2 dager ta standpunkt til om det skal legges ned foreløpig forbud mot arbeidsstans. Et slikt forbud nedlegges hvis riksmekleren antar at arbeidsstansen enten på grunn av bedriftens art eller på grunn av sitt omfang vil medføre «skade for allmenne interesser». Praksis er at forbud nedlegges ved konflikter knyttet til landsdekkende tariffavtaler. Etter at et midlertidig forbud mot arbeidsstans er nedlagt, sier arbeidstvistloven at meklingen må pågå i minst 10 dager før en av partene kan kreve den brutt. Deretter har mekleren 4 dager til å avslutte meklingen og fremme et anbefalt forslag. Dette betyr at det minst vil gå 14 dager fra det midlertidige forbudet mot arbeidsstans til en konflikt kan bryte ut.

Mellomoppgjør
En tariffavtale varer normalt i to år, men har ofte en bestemmelse om regulering av lønnssatser etter ett år. Denne reguleringen er mellomoppgjøret.

Minstelønn
Minstelønn er en nedre lønnsgrense som garanteres i en tariffavtale mellom en arbeidstakerorganisasjon og en arbeidsgiver. Ingen som omfattes av tariffavtalen, skal kunne lønnes lavere enn minstelønn. I tariffavtaler med minstelønnsbestemmelser kan det gis lokale tillegg til minstelønnen.

Normallønn
Avtaler om normallønn forutsetter at det ikke skal avtales tillegg utover normallønnen. Unntaket er dersom tillegget bygger på en produktivitetsavtale som gir de ansatte som gruppe belønning (bonus) for ekstra innsats. Normallønnen er bindende for begge parter. Ingen kan lønnes høyere eller lavere enn normallønnssatsene.

Overheng
Den prosentvise forskjellen mellom gjennomsnittslønnen i et kalenderår og lønnsnivået ved utgangen av året.

Samordnet oppgjør
Tarifforhandlinger som foregår ved at YS forhandler samlet for alle tilsluttede forbund om generelle krav, eventuelt ved at forbundene forhandler om spesielle saker i sine avtaler.

Streik
Streik er når arbeidstakere i fellesskap stanser arbeidet helt eller delvis. Streik er et kampmiddel brukt av arbeidstakerne.

Sympatistreik
Når arbeidstakere i andre bedrifter eller bransjer enn der konflikten gjelder streiker for å støtte arbeidstakerne i hovedkonflikten.

Tariffavtale
Tariffavtale er en avtale mellom fagforening og arbeidsgiver eller arbeidsgiverforening om lønns og eller arbeidsvilkår.

Tariffperiode
Tariffperioden er den tiden tariffavtalen gjelder for. En tariffperiode er som oftest to år.

Teknisk oppgjør
Forhandlinger om endringer i tariffavtalene som ikke handler om økonomi eller lønnsspørsmål.

Tjenestepensjon
Tjenestepensjon er en pensjonsordning som gir arbeidstaker rett til pensjonsytelse utover folketrygdens ytelse.

Tvungen lønnsnemd
Tvungen lønnsnemnd må vedtas av Stortinget som egen lov eller provisorisk anordning for hver enkelt konflikt, og skal bare benyttes når viktige samfunnsinteresser står på spill.

Uravstemning
Avstemning der alle medlemmene i organisasjonen skal delta. Brukes vanligvis for å stemme over forslaget til ny avtale etter et tariffoppgjør.

Økonomisk ramme
Tariffoppgjørets økonomiske ramme er kostnadene for samtlige endringer i forbindelse med tariffoppgjøret. I tillegg til generelle lønnstillegg omfatter dette også andre endringer i tariffavtalen, for eksempel endringer i arbeidstid eller lignende.

Årslønnsvekst
Årslønnsvekst benyttes normalt om lønnsveksten målt som vekst i gjennomsnittslønnen (ekskl. overtidsgodtgjørelse) for et år, målt mot gjennomsnittslønnen for et annet år (det påfølgende).