Som så ofte sto det ei kvinne bak. Da Harald i sin tid fridde til kongsdattera Gyda, sverget hun på at hun ikke ville ekte ham før han hadde samlet Norge til ett rike. Og Harald avla på samme måte ed på at han ikke ville klippe håret før oppgaven var utført. Derfor tilnavnet «Hårfagre», eller «Luva» som mer respektløst betyr «bustehue».
Nok om det, Harald vant kongeriket etter å ha seiret i slaget ved Hafrsfjord i år 872. Da reiste han sporenstreks til sin gode venn Ragnvald Mørejarl på Averøy for å bli kjekk og kortklipt. Deretter var han klar for Gyda som han siden fikk tre barn med.
Fire på tokt
Nå skjedde dette noe tid før etableringen av YTFs pensjonistforening. Likevel: Kjentmann Leif Westerheim fra Kristiansund kjørte i sin tid buss her på øya, og kjenner derfor fergeleiet på Bremsnes som sin egen bukselomme. Det gjør også forbundsleder Jim Klungnes, som hadde besteforeldrene sine her på Averøy, et jordbærsted der han som gutt tilbrakte mang en lykkelig sommerferie.
Ikke mørkt før i september
For glade pensjonister går solen aldri ned. Yrkestrafikk var med pensjonistforeningen på strandhogg i Lofoten, Vesterålen og Harstad. Her var det mye å lære for noen og enhver.
Sistemann på toktet, pensjonistforeningens leder Karsten A. Larsen, er på sin side i likhet med Hårfagre oppvokst på Karmøy, der kongen hadde sitt maktsentrum på Avaldsnes. I Haugesund, der Karsten ledet avdeling 1 inntil for et år siden, står Haraldstøtten reist til minne om kongen som samlet Norge. Her ble dessuten Norsk Rutebilarbeiderforbund (nå YTF) stiftet for å samle bussjåførene i Norge.
Nok om historiske paralleller, uansett er det oss fire, Leif, Jim, Karsten og Yrkestrafikks skald som har lagt ut på tokt til Møre og Romsdal for å besøke utvalgte avdelinger og særlig informere og verve medlemmer til pensjonistforeningen, inspirert av fjorårets svært vellykkede besøk til Lofoten og Vesterålen, som virkelig fikk medlemstallet til å øke.
Pekaill og snitter
På avdeling 30 Averøys foreningsmøte ble det servert snitter, slik det høver seg i Anne Marits stilfulle selskapslokaler. Vi må tilstå at vi aldri tidligere har fått servert slik festmat tidligere på noe fagforeningsmøte, men tidligere avdelingsleder og lokal allviter Martin Dyrseth trakk sammen trådene ved å fortelle om hvordan bygningen også bugnet av lokal arbeiderkultur; her fantes nemlig innkvarteringen for de som arbeidet på Kristiansunds en gang så blomstrende skipsverft Sterkoder. Navnet er utledet av det gammelnorske «starkadr», som betyr stridsdyktig.
Stridsdyktig har avdeling 30 vært lenge, i hvert fall siden 1970. Før den tid var de fagorganiserte fordelt på to selskap og i to forbund, men etter et opprørende møte med temaet kollektiv hjemforsikring, gikk alle på øya over til NRAF (YTF). Siden har alt som kan krype og gå av «pekailla» holdt seg til vårt forbund.
Pekaill er en betegnelse på folk fra Averøy, P-en kan ha noe med Potet å gjøre, fordi averøyværingene i hine hårde dager rodde inn til Kristiansund med poteter, akkurat som de bergenske striler. Som ikke så helt sjeldent skjer, er et muligens noe nedlatende tilnavn snudd til heder og verdighet, der også Jim definerte seg som halvveis pekaill. I vårt stille sinn lagde vi vår egen betydning, «pensjonist-kaill» etter å ha møtt 102-årige Søren Avset.
- Jeg begynte å kjøre buss her på Averøy i 1945, fortalte den spreke veteranen. – I 1988 ga jeg meg med kjøringen og håpet på å få noen gode år som pensjonist. Nå har det blitt 35, opplyser Avset som følger så godt med i tiden at han i fjor kjøpte seg elbil. Uoppfordret forsikret han om hvor kjekt det var å lese Yrkestrafikk.
Søren kom i følge med sinn sønn Håkon Avset, også garvet bussmann og YTF-er, men «bare» snart sytti. Far og sønn minnet om et morsomt skilt som ofte sto å lese på kassaapparatet i Oslo: «Kreditt gives kun til 70-åringer i følge med sine foreldre».
Flere av deltakerne på møtet var i moden alder og lyttet oppmerksomt Karstens overlegninger om YTFs pensjonistforening. «Jeg trodde man ble automatisk medlem når man gikk av med pensjon», innrømmet én, men sånn er det altså ikke. Oppklaringen av denne misforståelsen førte til at fem av tretten møtedeltakere meldte seg inn på stedet til sekretær Leif som var et eneste stort smil.
Foreningen for de godt voksne vokser
YTFs pensjonistforening har i det siste året økt fra 1250 til 1410 medlemmer. Nå signaliserer styret økt aktivitet for å kunne overbevise alle YTFere som går av med pensjon om fordelene ved å bli medlem.
På de skrå bredder
Neste dag kjørte vi den storslåtte Atlanterhavsveien med kurs mot foreningsmøtet til avdeling 37 Ålesund som ble avholdt på «Vikascena» i Spjelkavik. Spjelkavik ligger ei mil unna Ålesund sentrum, men er mer og mer integrert som en ren bydel i sunnmørshovedstaden, ikke minst som følge av utbyggingen av butikksenteret på Moa. Vikascena er et tradisjonsrikt lokale, tidligere brukt både som pub og kirke, men som gjenoppsto som kulturhus for halvannet år siden. Her har både teaterforestillinger og konserter inntatt scenen, før den denne dagen ble besatt av YTFs sprudlende avdelingsleder Linda Myhre som ønsket alle varmt velkommen.
Programmet var det samme som på Averøy. Karsten fortalte om fordelene ved å være medlem i pensjonistforeningen, der årskontingenten på 450 kroner fort viser seg å være en god investering. Da beholder man for det meste de samme medlemsfordelene som ordinære YTF-medlemmer, juridisk førstehjelp, gunstige forsikringer og muligheter for 1200 kroner i støtte annethvert år til briller eller linser, dessuten 700 kroner i årlig støtte til fysikalsk eller kiropraktisk behandling. Karsten hadde dessuten med en hilsen på video fra Pensjonistforbundets leder Jan Davidsen. Som medlem av YTFs pensjonistforening blir man nemlig også medlem i Pensjonistforbundet, som med sine kvart million medlemmer utgjør en politisk maktfaktor, og får i tillegg til Yrkestrafikk også deres blad «Pensjonisten» i postkassa.
Etter at undertegnede holdt en liten innledning om Yrkestrafikk, var det forbundsleder Jims tur. Romsdalingen understreket også her sin lokale tilknytning, med familie på Sunnmøre. Jim var åpen for å snakke om de fleste aktuelle emner som medlemmene var opptatt av. Han fortalte stolt om utviklingen i forbundet, som i 1970 hadde 3000 medlemmer og nå snart rundet 13000 som det største sjåførforbundet i Norge. Han sa seg i tillegg svært godt fornøyd med et lønnsoppgjør som til sammen ga bussjåførene 13 kroner ekstra i timen, noe som var historisk utrolig godt til mellomoppgjør å være og viste hvor viktig det er å være organisert.
Også her var det Leifs tur til å avslutte og oppfordre til tegning av medlemskap i pensjonistforeningen. Kvelden ble avsluttet med pizza og mineralvann.
Krig og kamp
Siste forening på turneen var avdeling 16 Åndalsnes. Det lave avdelingsnummeret sladrer om at denne avdelingen er en av forbundets eldste, og protokollene viste at stiftelsesdatoen var så tidlig som 1. januar 1957. Åndalsnes har en blodig krigshistorie. Like ved Klungnes, gården til forbundslederen, gjorde flere hundre skotske leiesoldater strandhogg i 1612, og led deretter en ublid skjebne. Og under siste krig foregikk det kamper i området og tyskerne bombet Åndalsnes så grundig at det knapt finnes et fjøs av eldre dato enn 1945.
Denne dagen var eneste kampen som foregikk en damefotballkamp, gjennom vinduene registrerte vi at de ble oppildnet av tonene til White Stripes’ massive hymne «Seven Nation Army». YTFs lokale drivkraft Barney Nakken kunne nemlig ønske velkommen til foreningsmøte i klubbhuset til Åndalsnes idrettsforening, der den mest berømte og aktuelle lokalt fostrede fotballspilleren må være Leo Skiri Østigård, som nylig ble italiensk seriemester med Napoli til formidabel jubel. Lokalene i Åndalsnes var ellers prydet med vimpler og pokaler.
Åndalsnes er sterkt preget av turisttrafikk, og sjåførene var blant annet opptatt av kjøreforholdene opp Trollstigen. En aktuell problemstilling var at det var avholdt ulike anbud for buss, ferge og tog, uten at noen hadde tenkt på fornuften i at det burde være samkjøring av de ulike ruteoppleggene.
Karsten dro til med å spissformulere at «i pensjonistforeningen slutter vi å snakke om kjøretid, men kun om hviletid», men her var det vanskeligere å nå igjennom, gitt at medlemmene ennå ikke var «gamle nok» til at de lot seg friste med slike tanker. Men et par frø ble sådd…
Hurra for YTFP
Uansett var både pensjonistforeningens leder og sekretær, forbundslederen og redaktøren fornøyd med lærerike møter med noen av de flotte medlemmene YTF har rundt i det vakre landet vårt, der våren så vidt var i ferd med å trenge seg fram, mens de fantastiske fjellformasjonene fortsatt glitret i hvit vinterskrud. Overalt virker det å være en YTF-avdeling, som lokalt opererer som fisken i vannet og slik sørger for å binde fedrelandet sammen og bedrive «samfunnskritisk aktivitet». Bravo!
Så var det i Møre og Romsdal at den norske busshistorien startet for langt over hundre år siden, en begivenhet vi lover å komme tilbake til ved en annen anledning. Imens har pensjonistforeningen fått blod på tann og planlegger en ny turné, denne gangen til sydligere landsdeler. Det er bare å glede seg.
For mer informasjon om YTFs pensjonistforening, ta kontakt med leder Karsten A. Larsen, e-post: karsten.a.larsen@gmail.com, telefon: 480 83 510.