Innlegg av forbundsleder Jim Klungnes:
Ifølge en NLF-artikkel på lastebil.no er risikoen for å bli kontrollert og straffet for ulovlig godstransport anslått til 0,03 prosent. Det er naturligvis knyttet usikkerhet til et slikt tall. Ingen vet helt sikkert omfanget av ulovlig kabotasje og annen kriminalitet, men NLF forklarer og sannsynliggjør beregningene sine på en god måte. Interessant i denne sammenheng er at tallet antagelig er like godt som hvilket som helst annet tall. Om det er 0,1 prosent sjanse for å bli tatt eller 0,01, spiller nesten ingen rolle. Det er uansett ALT for liten sjanse til å bli tatt og konsekvensene er altfor små.
De kriminelle får derved et konkurransefortrinn. Hvis de som bryter reglene lykkes med 999 eller 9999 turer uten å bli avslørt, og kun blir kontrollert den tusende eller titusende gangen med kun en liten bot som konsekvens samt at foretaket unntaksvis kanskje må etterbetale allmenngjort lønn i det ene tilfellet, så har den kriminelle bedriften sluppet unna de 999 eller 9999 andre gangene og derved spart enorme beløp på de alle de turene. Det blir mange kroner.
LES OGSÅ: «Ingen sjåfører i Litauen får riktig betalt»
Straffen må svi
Derfor må det kunne gis foretaksstraff mot selskaper som ikke oppfyller kravene om allmenngjort lønn eller andre norske regler. Kanskje ikke de kraftigste reaksjonene første gangen et selskap avsløres, men definitivt andre eller tredje gang. Slike bøter bør også være progressive, det vil si at de bør bli større og større ved gjentatte forseelser.
Gjentatte forseelser vil være tegn på at det ikke er tilfeldige brudd. En slik foretaksstraff bør kanskje også være i forhold til selskapets størrelse. Fordi de store selskapene som bryter reglene har mest å vinne på grunn av store volumer og fordi de største selskapene også har mest ressurser til å holde seg oppdatert og derved må kunne forventes å opptre i tråd med loven i de landene de opererer.
Se til Danmark
En slik ordning har de nå fått på plass i Danmark. Hensikten er å forhindre skeiv konkurranse og sosial dumping. Der skal godssjåfører (og bussjåfører) som kjører kabotasje i Danmark ha dansk lønn (etter den «toneangivende overenskomst» som vil si cirka 168 DKK/t). Betaler ikke bedriften tilsvarende dansk lønn, bøtelegges de med DKK 35.000 for første gangs forseelse, 70.000 for andre gangs forseelse og 140.000 for tredjegangs forseelse. Det stilles også krav til at sjåfører skal kunne dokumentere lønn ved kontroller. Selv om disse bøtestørrelsene må kunne sies å være «noe» høyere enn norske satser, er spørsmålet likevel om dette er avskrekkende nok. Kanskje burde det vært enda flere bøtetrinn?
I tillegg stilles det krav om at hvert enkelt transportoppdrag i Danmark skal registreres hos danske myndigheter før transporten starter. Dette gjelder kabotasje med gods eller buss, og veitransporten ved kombinerte transporter. Gjøres ikke dette følger en bot på 10.000 DKK.
LES OGSÅ: Nå trengs sheriffer!
Etappevis opptrapping
De nye danske reglene gjelder fra 1. januar i år, men med en overgang i to etapper, først perioden frem til 1. april som var en informasjons-/tilvenningsperiode uten at brudd blir straffet. Etter 1. april kan utenlandske transportselskaper straffes og fra og med 1. juli gjelder også reglene for danske transportforetak (vognmand), for det er heller ikke alle danske transportbedrifter som betaler tarifflønn. Det skal bli interessant å følge med på utviklingen i Danmark fremover. Hvis danskene som EU-medlemmer kan gjøre det, så kan vi i Norge også gjøre det!