Grenseløs grådighet

Tekst og Foto: Arne Danielsen/Yrkestrafikk

Følgende historie ble først fortalt i fagbladet til den danske fagforeningen 3F: I september 2017 fikk Jojit Cate utdelt en brosjyre hjemme på Filippinene som tilbød en toårs sjåførjobb i Polen. Sjåførene ble lokket med god lønn og garantert forsikring med legehjelp ved sykdom. I brosjyren fantes også bilder av fine hus som sjåførene kunne bo i mens de utførte oppdraget.

Jojit syntes tilbudet var fristende. Han trengte pengene, blant annet til en syk datter, og møtte derfor opp hos United Primover Enterprises Inc. UPEI er et rekrutteringsbyrå som siden åttitallet hadde skaffet filippinsk arbeidskraft til land der dette var ønsket, blant annet til Midt-Østen. Jojit ble sendt til en legeundersøkelse og måtte betale rundt to tusen kroner før han ble sendt til den polske ambassaden i Malysia for å få utstedt visum.

Fraktes til Danmark
Forsommeren 2018 er han endelig på plass i Polen, der eventyret startet lovende med hotellrom, håndpenger til mat og teorikurs med eksamen. Men det gikk ikke lang tid før tvilen meldte seg, da han og andre arbeidstakere fra Filippinene og Sri Lanka, ble flyttet til en simplere forlegning der seks til åtte personer måtte dele rom.

Uventet fikk de beskjed om at de slett ikke skulle arbeide i Polen, men i Danmark. De ble derfor stuet inn i en minibuss og fraktes 70 mil til Padborg, helt syd i Jylland ved grensa til Tyskland. Her ble rundt 200 sjåfører innkvartert under enda verre betingelser – i en slags leir bestående av i utrangerte traller. Fire og fire delte avlukker, kun avgrenset med presenninger og med mugne skumgummimadrasser på gulvet.

Slesk skattefidus
Arbeidsgiver viste seg å være det Esbjerg-baserte spedisjons- og transportselskapet Kurt Beier Transport, en av Danmraks største vognmenn. Beier-familien startet i sin tid med to biler, men eier i dag selskaper til en verdi av flere hundre millioner kroner.

I 2014 kom selskapet i søkelyset på grunn av en smart «skattefidus», der mesteparten av lønna til en del rumenske sjåfører ble utbetalt i form av skattefrie dietter. Bedriften påberopte seg at dette var i overensstemmelse med rumensk lovgivning.

Kyniske revestreker
Også overfor de filippinske sjåførene var Kurt Beier ute med sine profitable revestreker. De var nemlig ansatt i det polske datterselskapet HBT International Transport, og da selvfølgelig til polske lønninger, noe som innebar timebetalinger helt ned mot 15 danske kroner.

Som arbeidsledere var hyrt inn rumenske sjåfører, som skjelte ut nykommerne som «aper» og «fucking filipinos». De blir pisket til å kjøre mest mulig, noe firmaet fulgte opp via GPS: «Kjør, kjør, kjør!» Femten timers strekk var ikke uvanlig, og da Jojit blir syk og blir innlagt på sykehus, viste det seg at den tidligere så oppskrytte sykeforsikringen slett ikke gjaldt i Danmark.

Menneskehandel
I slutten av oktober 2018 ble forholdene av fagbladet til fagforeningen 3F. Politiet rykket inn i leiren som de selv definerte som «meget spartansk». 26 sjåfører – 22 filippinere og fire fra Sri Lanka, deriblant Jojit Cate – møtte frivillig til avhør og fikk i tillegg hjelp til mat og anstendig losji fra «Center mod Menneskehandel», organisert under det danske utenriksdepartementet for å arbeide nasjonalt og internasjonalt for å hjelpe ofre for nettopp menneskehandel.

Skandalen var et faktum. Hollandsk fagbevegelse anmeldte Kurt Beier Transport for menneskehandel i Danmark, Nederland og Polen, og store danske bedrifter som DSV, Arla og Jysk valgte å bryte samarbeidet med Kurt Beier Transport. Saken fikk betydelig politisk oppmerksomhet både i Danmark og på Filippinene.

Tvangsarbeid
Den norske regjering definerer «menneskehandel i form av tvangsarbeid som en alvorlig form for arbeidslivskriminalitet. Indikatorer på tvangsarbeid kan være at arbeiderne lever under uverdige forhold og mangler kontroll over egen arbeids- og livssituasjon.» Danskene mener neppe noe særlig annet.

Direktør Karsten Beier i Kurt Beier Transport var imidlertid ikke enig i at det var noen grunn til kritikk. Overfor Fagbladet 3F fastholdt han at alle lover og regler var overholdt, og at de filippinske sjåførene arbeidet frivillig. «De har et sted å sove og vi gir dem kost og losji.» Etter tre uker valgte transportselskapet å si opp sjåførene med to ukers varsel, grunnet «manglende arbeid».

Se minidokumentaren "Motorvejens slaver" som Fagbladet 3F har laget i denne saken:

Også i Norge
Så er en ting Sønderjylland og kontinentet. Men med snø og is på norske vinterveier er vel ikke filippinske sjåfører aktuelle? Filippinene har jo et varmt tropisk klima, med gjennomsnittstemperatur på 26,5 grader pluss.

Vel, noen vil nok huske at det i 2012 ble det avslørt at det latviske transportselskapet Dinotrans importerte filippinske sjåfører, også til det norske markedet. Det svenske nettstedet Stoppafusket.nu avslørte at selskapets egne regnskaper viste at filippinerne på svenske og norske veier tjente rundt 20 kroner timen - rene slavelønninger. «Nå er østeuropeerne for dyre» skrev Transportmagasinet.

Dinotrans fløy i 2013 inn mer enn 100 filippinske sjåfører til Europa, og opprettet siden et datterselskap på Filippinene.

Kriminelt eller ikke?
At det her er snakk om sosial dumping er hevet over enhver tvil. Sannsynligvis er også slik virksomhet ulovlig. Men regjeringen understreker i sin reviderte strategi mot arbeidslivskriminalitet at sosial dumping ikke nødvendigvis er arbeidslivskriminalitet:

«Arbeidslivskriminalitet handler om straffbare forhold, mens sosial dumping ikke nødvendigvis gjør det. Det vil i mange sammenhenger være sammenfall mellom sosial dumping/ useriøse arbeidsforhold og brudd på ulike lover som regulerer arbeidslivet, men ikke alltid. Innsatsen mot sosial dumping favner stort sett videre enn tiltakene mot arbeidslivskriminalitet vil gjøre, samtidig som det kan være eksempler på kriminalitet i arbeidslivet som ikke går ut over arbeidstakerne. Sosial dumping og arbeidslivskriminalitet er derfor delvis overlappende.»

Vi befinner oss i en gråsone der alt som finnes av regelverk undergraves. Grådighetens kreativitet har ingen grenser, det har derimot samfunnets evne til kontroll og håndheving.

Tilsynelatende lovlig
Nasjonalt tverretatlig analyse- og etterretningssenter (NTAES) utarbeidet i 2017 en rapport om arbeidskriminalitet som viser at kjeltringene i større og større grad arbeider systematisk og organisert og i økende grad kamuflerer lovbruddene sine bak en tilsynelatende lovlydig fasade.

Skurkene opererer i flere bransjer og flytter gjerne virksomhetene sin mellom disse. Men godstransport på vei holdes fram som en arena hvor kriminelle aktører opererer. Og det er altså langt fra bare snakk om luringer som stjeler diesel eller manipulerer fartsskrivere.