Kluss ikke med sykelønnsordningen!

Leder Yrkestrafikk #5 2024:
De som vil endre den norske sykelønnsordningen foreskriver feil medisin, leger eller ikke. Dersom vi heller kan få en faktabasert debatt basert på reelle problemstillinger, kan vi derimot få ned sykefraværet vesentlig.

En del av økningen i sykefravær skyldes korona. Luftveisdiagnoser under og etter pandemien står for omkring en tredjedel av diagnosene. En annen forklaring kan være at Norge har høyere sysselsetting enn land vi sammenligner oss med. Sykefraværet blir rett og slett høyere fordi så mange er i arbeid.

Utfordringen er langtidsfraværet

Langtidsfraværet øker mest og står for den største delen av de offentlige sykefraværskostnadene. Langtidsfraværet er høyt fordi det blir mange sykemeldingsdager (inntil 365 dager pr. sykemeldt) mens korttidsfraværet bare er noen få dager per sykemeldt (44 prosent er avsluttet etter 7 dager).

Alle som har vært alvorlig syk vet at det er en stor nok utfordring i seg selv. Er du syk så har du mer enn nok med å klare deg gjennom sykdommen, dagene og timene. Mange klarer ikke å forholde seg til annet enn sykdommen. Derfor bør vi være stolte over å ha verdens beste sykelønnsordning, ikke gjøre det til et problem. Langtidssykemeldte er reelt syke, noe som rett og slett gjør hele diskusjonen skammelig

Slår skjevt ut

Det er store forskjeller mellom bransjer, kjønn og individer. Noen bransjer har høyt sykefravær, andre veldig lavt. At sykefraværet har med bransjene og arbeidsmiljøet der å gjøre, er godt dokumentert.

Høyest sykefravær er det gjerne i sliteryrker med lav lønn og skiftarbeid som medfører uregelmessig døgnrytme, dessuten påvirkes sykefraværet av ensidig belastende arbeid som igjen fører til muskel- og skjelettplager. Det høye sykefraværet skyldes altså i stor grad forhold på arbeidsplassen. Ikke sykelønnsordningen.

Lavest sykefravær er det i yrker med normal kontortid, minst belastende fysisk arbeidsmiljø, med de høyeste lønningene, mulighet for hjemmekontor og ofte en fleksibel arbeidssituasjon. Mange av disse gruppene har også sikret seg bedre ordninger enn loven gjennom tariffavtaler med arbeidsgiver, noe som sikrer dem selv om sykelønnsordningen skulle bli endret.

Derfor vil en endring av sykelønnsordningen slå skjevt ut. Den vil ramme dem som har de mest belastende yrkene, er mest syke og ofte har de laveste lønningene.

Får det dobbelte

Derfor blir det provoserende når representanter for den gruppa som selv har sikret seg, tar til orde for at de som trenger ordningen mest skal få det dårligere økonomisk i tillegg til belastningen ved å være syk. En av de ivrigste talsmennene for å redusere vilkårene for vanlig folk er Sveinung Rotevatn. Han er stortingsrepresentant, en gruppe som har bevilget seg selv 100 prosent sykelønn i inntil fire år. Stortingsrepresentantene tjener 1.1 millioner i året og får altså en sykelønn på 1.1 millioner.

En buss- eller lastebilsjåfør kan maksimalt få utbetalt 711.000, - (6G), men de fleste tjener vesentlig mindre og vil derfor få mindre i sykelønn. I realiteten vil en stortingsrepresentant få utbetalt minst det dobbelte av en yrkessjåfør det første året og deretter tre ganger så mye de neste tre årene, da yrkessjåføren må over på AAP (66 prosent av lønn).

Vil ramme ulikt

Så til det individuelle. Vi er født med forskjellige forutsetninger og ulik helse. Styrken ved den norske sykelønnsordningen er at (nesten) alle blir behandlet likt. Når du er syk, behøver du ikke å bekymre deg over økonomien det første året. Ordningen fungerer som en slags forsikring og gir trygghet. En forverring av ordningen vil derfor ramme de med dårlig helse hardere enn de med god helse.

Kvinner er i snitt mer syke enn menn. Det har antagelig å gjøre med flere forhold, blant annet fordi kvinner oftere jobber i omsorgsbransjer med skift og belastende arbeid. Det kan også ha med biologiske forskjeller å gjøre. En forverring av sykelønnsordningen vil uansett ramme kvinner hardere enn menn.

Sykefraværet øker også som regel med alder. Til sammen understreker dette viktigheten av en generell raus ordning. Vi ønsker vel ikke forskjellsbehandling mellom bransjer, eller at de med dårligst helse eller kvinner skal få lavere sykelønn enn andre?

Hvem tar regningen?

En viktig årsak til at sykelønnsordningen ikke fungerer godt nok på langtidsfraværet, er at arbeidsgiver ikke har noen incitamenter til å få langtidssykemeldte tilbake i arbeid. Slik systemet er i dag så betaler arbeidsgiver de første 16 dagene. Resten av det første året betaler fellesskapet (NAV) 100 prosent sykelønn.

Svært mange av sykemeldingene er jobbrelatert, for eksempel muskel- eller skjelettplager, en typisk bussjåførdiagnose. Derfor er sjansen stor for at arbeidstakeren som kommer tilbake pådrar seg nye slitasjeproblemer. Sjansen for ny sykemelding øker også jo mer vedkommende jobber.

Dersom arbeidsgiver jobber godt og lykkes med å få en langtidssykemeldt tilbake i jobb, er risikoen stor for å få nye «regninger» på 16 dager. Slik systemet og arbeidslivet fungerer i dag, «lønner» det seg for arbeidsgiver å slippe taket i medarbeideren og overlate sykelønnskostnadene til fellesskapet for godt når de først har tatt en 16 dagers periode.

Vårt felles mål

I stedet må vi få en ordning der det lønner seg for arbeidsgiver å holde kontakten med langtidssykemeldte, og la de få jobb litt, gå på gradert sykemelding eller deltid hvis det passer bedre for det vedkommende ønsker og klarer. Dette handler om å ta i bruk den arbeidsevnen den enkelte har på en slik måte at vedkommende ikke ender opp på en ny sykemelding.

Mange av våre medlemmer gir uttrykk for at de ønsker å jobbe noe, men ikke får muligheten. Det er store rekrutteringsutfordringer på blant annet yrkessjåfører, noe myndighetene kan løse med et regelverk som fungerer. Slik er det ikke i dag.

Dersom det skal lønne seg for arbeidsgiver å få folk helt eller delvis tilbake i jobb, må det offentlige være villig til å ta regningen i de tilfellene der dette ikke fungerer. Det offentlige må ta risikoen, fordi det er samfunnet som tilsvarende vil «tjene» på å få de langtidssykemeldte tilbake i jobb, noe som vil redusere kostnadene til sykefravær. Er ikke vårt felles mål nettopp å redusere både kostnadene og sykefraværet?

Merkelig oppfatning

Til slutt litt om misbruk av sykelønnsordningen. I andre sammenhenger der enkeltindivider ikke følger lover og regler, straffer vi ikke alle for at noen misbruker systemet. Nei, vi forsøker som samfunn å ta den enkelte misbruker og sørge for at bruddene stopper og eventuelt straffes. Slik må det også være når det gjelder sykelønnsordningen. Man straffer ikke de syke (det store flertall) og fratar dem ordningen. Det vil være å straffe de som opptrer korrekt og er egentlig en dobbeltstraff. De som argumenterer for noe slikt har etter mitt syn en underlig retts- og rettferdighetsoppfatning.

Jeg anbefaler ellers Trude Sandes glimrende innlegg i Dagsavisen om hva Brenna kan gjøre: https://www.dagsavisen.no/debatt/2024/08/10/du-kan-senke-sykefravaeret-enkelt-brenna/