I Yrkestrafikkforbundet blir vi jevnlig kontaktet av ansatte som ønsker å jobbe. Dyktige sjåfører med en stor motivasjon for yrket. Legen sier at de kan jobbe delvis. Men arbeidsgiver slipper dem ikke til bak rattet. Sjåføren får heller oppsigelse. Fra hele stillingen. Sjåføren må sette fra seg bussen. Kompetanse og arbeidslyst blir parkert.
Samtidig er det behov for over 1 000 nye bussjåfører. Hvert år. Tilsvarende behov er det i helsevesenet. I skolen. I mange og viktige bransjer.
Løsningen ligger hos Tonje Brenna. Brenna kan med et pennestrøk åpne arbeidslivet for alle med delvis arbeidsevne.
For sykdom med kort varighet er dette selvsagt. Om helsen din tillater at du er delvis på jobb, får du gradert sykemelding. Dette er bra for den ansatte, lønnsomt for bedriften og samfunnsøkonomisk fornuftig.
For ansatte med varig nedsatt arbeidsevne er reglene annerledes. Da har ikke lenger den ansatte krav på nedsatt arbeidstid. Resultatet er brutalt: ansatte med delvis arbeidsevne blir presset helt ut av arbeidslivet. Stillinger står ledig. Oppgaver er uløst. Og ansatte med høy arbeidsevne- og lyst får oppsigelse heller enn tilrettelegging.
Sykefraværet må ned. Og debatten domineres av tiltak som er politisk betent og praktisk umulig å gjennomføre. Det er ikke fruktbart med flere diskusjoner om kutt i sykelønnsordningen. Det er ikke behov for forslag som øker konflikten i debattstudioene. Vi bør heller gjennomføre de tiltakene som faktisk senker sykefraværet.
Ansatte med varig nedsatt arbeidsevne har ikke behov for oppsigelser. Ansatte med varig nedsatt arbeidsevne behøver permanent nedsatt arbeidstid.
Arbeidsfolk som er delvis frisk kan være delvis i jobb.
Trude C. Sande
Nestleder
Yrkestrafikkforbundet