Yrkestrafikkforbundet oppsummerer de viktigste funnene i forslaget til statsbudsjett 2024. YTF er ikke særlig imponert over regjeringens prioriteringer.
- Det hjelper ikke å satse midler på kollektivtilbudet, når man ikke satser på dem som skal kjøre bussene. Billettinntektene er lavere nå enn før pandemien, og utgiftene er høyere. Satsing på kollektivtransport er primært i byene, og vi frykter at manglende satsing i distriktene får konsekvenser, uttaler forbundsleder i YTF, Jim Klungnes.
Et dårligere kollektivtilbud i distriktene kan føre til dårligere arbeidsvilkår for sjåførene, ved at det blir færre heltidsstillinger og mer deltskift. YTF registrerer også at rekruttering av sjåfører og arbeidsvilkår i våre bransjer ikke er nevnt i budsjettforslaget.
- Det er skuffende at det ikke er budsjettert med øremerkede midler til arbeidet mot sosial dumping i transportbransjen. Vi frykter en ytterligere forverring av lønns- og arbeidsvilkårene i denne sektoren, avslutter Klungnes.
Her er de viktigste funnene i forslaget til Statsbudsjettet for 2024:
Bensin og diesel blir dyrere, men avgifter for fossilbiler reduseres
Avgift for bensin og diesel går opp med 15 øre pr. liter, og dieselen kan bli ytterligere 12 øre dyrere pr. liter, fordi kravet til innblanding av biodiesel øker. Samtidig setter regjeringen ned trafikkforsikringsavgiften for fossilbiler med 400 kr i året, melder Aftenposten. Ifølge Trygve Slagsvold Vedum betyr dette at avgiftene ikke går opp for 98 prosent av eierne av fossilbiler.
Ingen satsing på å rekruttere bussjåfører, samtidig som kollektivtilbudet skal styrkes
Yrkestrafikkforbundet har i flere runder belyst utfordringen med at 1 av 3 bussjåfører er over 60 år, og at det allerede er sjåførmangel i bussbransjen. Det satses på bypakker på kollektiv, sykkel og gange i flere av de store byene, men det generelle tilskuddet for å styrke kollektivtilbudet etter pandemien har uteblitt. YTF er bekymret for at dette gir et dårligere kollektivtilbud, som igjen gir dyrere billettpriser for folk flest, og at mangel på sjåfører vedvarer ved at det ikke er attraktivt å velge dette yrket.
Lite fokus på sosial dumping i transportbransjen
Det gis øremerkede midler til a-krimsarbeid i Innlandet med fokus på bygg-, restaurant- og landbruksbransjen, og fem millioner kroner til Arbeidstilsynet for å jobbe mot useriøsitet i bransjen ved å gjennomføre flere tilsyn. I forslaget til statsbudsjettet er seriøsitet i transportbransjen ikke nevnt. Yrkestrafikkforbundet etterlyser at det settes av betydelige midler for å hindre sosial dumping og uverdige arbeidsforhold i transportsektoren, da vi mener at også denne bransjen er utsatt for dette.
Økt diett for langtransportsjåfører
Økning i skattefradraget for langtransportsjåfører og arbeidere som bor på brakke. Blant annet økes den skattefrie delen av dekning av kost for opphold på brakke, pensjonat og hybel med kokemuligheter fra 250 kroner til 400 kroner. Kostsatsen for langtransportsjåfører ved fravær fra hjemmet i 24 timer økes fra 350 kroner til 400 kroner per døgn.
Satsing på vei
Regjeringa foreslår 43,1 milliarder kroner til veiformål. Dette er en økning på 3,3 milliarder korner fra saldert budsjett for 2023. Dette innebærer 36,5 milliarder til Statens vegvesen og 6,5 milliarder til Nye Veier AS. Yrkestrafikkforbundet har i høringer etterspurt vedlikehold av veier, fordi dette er avgjørende for å ha et trygt og fungerende veinett, slik at veiene kan bestå i mange år og tåle belastningen fra tunge kjøretøy. Regjeringen foreslår også 9,7 milliarder kroner til drift og vedlikehold på riksveier