Skrevet av juridisk avdeling i YTF.
Lærekontrakt og arbeidskontrakt
Før lærlingperioden er det to viktige kontrakter du må inngå. I lærlingperioden har du rettigheter og plikter i et arbeidsforhold som andre arbeidstakere, samtidig som fylkeskommunen stiller krav til opplæring som må oppfylles. Som lærling må du derfor inngå både lærekontrakt og arbeidskontrakt. Lærekontrakten regulerer rettigheter og plikter etter opplæringsloven, mens arbeidskontrakten regulerer rettigheter og plikter etter arbeidsmiljøloven.
Lærekontrakten inngås mellom deg, lærebedriften og fylkeskommunen. Kontrakten regulerer dine og lærebedriftens plikter og rettigheter under opplæringen og må være inngått for at du skal regnes som lærling og få rettigheter etter opplæringsloven. Lærekontrakten har bestemmelser blant annet om start- og sluttdato og hvilken opplæring du skal ha. Det er fylkeskommunen som oppretter og godkjenner kontrakten.
Arbeidskontrakten inngås mellom deg og lærebedriften. Arbeidsmiljølovens bestemmelser gjelder både for deg og for lærebedriften, men med noen unntak. Det er greit å være klar over at arbeidsmiljølovens bestemmelser om avslutning av et arbeidsforhold i utgangspunktet ikke gjelder for deg som lærling. Opplæringsloven har egne bestemmelser for dette.
Avslutning av lærlingperioden
Det vanligste er at en jobber ut lærlingperioden på to år. Lærlingkontrakten skal alltid angi dato for når den opphører. I opplæringsloven er det bestemt at arbeidskontrakten faller bort når lærekontrakten opphører, uavhengig av om selve arbeidskontrakten har sluttdato eller ikke. Det er derfor viktig at du inngår en ny arbeidskontrakt med bedriften dersom du får tilbud om å fortsette etter at lærlingperioden er ferdig.
Dersom lærlingen og lærebedriften er enige om å avslutte læreforholdet, kan dette gjøres ved å sende inn skriftlig melding til fylkeskommunen. Er man derimot ikke enige, må den som ønsker å heve lærekontrakten søke fylkeskommunen skriftlig, og årsaken til at læreforholdet ikke kan fortsette må begrunnes/ dokumenteres. Etter at fylkeskommunen har mottatt søknaden, blir den andre parten bedt om å uttale seg om saken før det blir fattet vedtak. Samtidig vil fylkeskommunen prøve å få til en løsning som innebærer at man unngår å heve kontrakten.
Arbeidstid og lønn
Som lærling har du arbeidstid som andre arbeidstakere. Det betyr at din ordinære arbeidstid skal være som de andre arbeidstakernes. Når du får teoriopplæring, skal summen av teoriopplæring i skole og arbeid eller opplæring i bedriften ikke gå ut over den arbeidstiden som gjelder for andre i faget. Dette fremgår av opplæringsloven § 4-4 andre ledd.
For de fleste fag er læretiden to år, der det første året er opplæring og siste året praksis. Du har rett på lønn for praksisperioden, men ikke for opplæringstiden. Bedrifter velger vanligvis å fordele lønnen for praksisen over begge årene. På denne måten får du utbetalt lønn under hele læretiden.
Dersom du jobber hos en arbeidsgiver som er bundet av tariffavtale, så skal bestemmelsene i denne følges. Der er ofte egne lønnssatser for lærlinger, og ofte også regulert hvordan lønnen skal fordeles i løpet av de to praksisårene. På arbeidsplasser uten tariffavtaler kan lønnen variere.
Buss og gods
Bussbransjeavtalen er et eksempel på en av YTFs tariffavtaler med egne bestemmelser for lærlinger. I henhold til § 5.6.2.1. skal en lærling ha 40 prosent av nyutdannet fagarbeiderlønn det første året og 60 prosent det andre året. Arbeider du overtid skal du ha full lønn og overtidstillegg som andre ansatte.
Godsbilavtalen har liknende bestemmelser. Dersom det er tariffavtale i bedriften du jobber i, er lønnen regulert i § 3.6.2.
Minstelønn og overtid
I Norge har vi minstelønn for ansatte innen godstransport på vei, persontransport med turbil, bygg, renhold, overnatting- og servering, skips- og verftsindustrien, jordbruk og gartneri, fiskeindustrien og elektro. Det står i forskriftene om minstelønn at minstelønnssatsene ikke gjelder for lærlinger. I de tilfeller du jobber overtid, mener Yrkestrafikkforbundet at arbeidsgiver likevel må følge satsene for minstelønn.
Også andre tariffavtaler har bestemmelser som gjelder for lærlinger. For deg som er som lærling hos en arbeidsgiver som ikke er bundet av tariffavtale, gjelder arbeidsmiljølovens bestemmelser om overtid. Du har da krav på ordinær lønn som andre ansatte, med tillegg for overtidsbetaling.
Ferie
Som lærling har du samme rettigheter til ferie som alle andre arbeidstakere. Reglene om ferie finner du i ferieloven og eventuelt i tariffavtalen.
Feriepenger opptjenes i kalenderåret før du tar ut ferie. Det betyr at du det første året ikke vil få utbetalt feriepenger med mindre du jobbet i den samme bedriften året før. Du har altså ikke inntekt i den perioden du tar ferie.
Dersom du ikke har opptjent feriepenger og derfor ikke ønsker å ta ferie, kan ikke arbeidsgiver pålegge deg å ta ferie. Du må da gi beskjed til arbeidsgiver. Men hvis arbeidsgiver avvikler fellesferie, må du likevel godta ferie, selv om du ikke får feriepenger.
Du må avtale tidspunktet for ferien med arbeidsgiver. Det er likevel arbeidsgiver som fastsetter tidspunktet for ferien. Det betyr at det ikke er sikkert du kan få fri når du selv ønsker det.
Kontakt oss
Dersom du som lærling har spørsmål om for eksempel lønn, overtid, avslutning av lærlingtiden eller noe annet, er det lurt å kontakte tillitsvalgte. Du kan også kontakte oss på arbeidslivsavdelingen ved å sende en e-post til arbeidsliv@ytf.no eller ringe oss på tlf. 406 03 700.