- «Task Force 1» er nå nedlagt, og jeg håper vi slipper å gjenopprette gruppa. Det viktige er å ta med lærdommene videre slik at vi ikke havner i samme uføre om igjen. For vi har virkelig lært en masse, sier Runar.
Store svingninger
Han beskriver en toårsperiode med store svingninger, der det var avgjørende å følge med på og forstå tiltakene som ble innført nasjonalt og lokalt. Så gjaldt det å finne ut hvilken betydning dette måtte ha og innføre tiltak for kollektivtrafikken, for passasjerer og ansatte. Stikkord var smittevern, renhold, pausefasiliteter, stengt fordør, informasjon og betalingsløsninger.
- Koronaen førte med seg en svært uforutsigbar arbeidsdag. Smitteverntiltakene kunne endre seg veldig kjapt, mye kjappere enn vanlig. Det hendte vi måtte merke om alle busser i fra en dag til en annen. Det var et omfattende arbeid, til tider veldig mye.
Full enighet
- For å få til dette var det nødvendig at alle aktører innen kollektivtrafikkbransjen løftet i lag, både operatører, hovedverneombud og vernetjeneste. Vi har hatt utallige møter med representanter for buss, sporvogn, båt og bane om hvordan håndtere utfordringene og finne felles løsninger for alle. Det er viktig å poengtere at alle tiltak som ble gjennomført kom som følge av full enighet. Ingen ble trosset eller overkjørt.
Så var det avgjørende å få tiltakene kommunisert ut til de ansatte sånn at alle følte seg ivaretatt.
- Vi hadde et særlig hjerte for førerne, som måtte holde ut i trafikken hver dag for å sikre samfunnskritisk virksomhet, slik at samfunnet kunne gå rundt under pandemien. Mens mange av oss ble beskyttet med hjemmekontor og annen tilrettelegging.
Enhet i bransjen
- I all beskjedenhet har vi fått mye skryt for måten vi håndterte koronaen. Oslo kommune slo fast at mens andre områder trengte oppfølging så klarte vi biffen på egen hånd: «Dere løser det jo så bra.»
Nasjonalt fantes også god kommunikasjon, takket være Kollektivtrafikkforeningen som organiserer administrasjonsselskaper over hele landet.
- Den viktigste lærdommen pandemien demonstrerte for oss var nødvendigheten av at hele bransjen arbeider tett sammen for å nå felles mål. Hele verdikjeden måtte involveres. Dette må vi ta med oss i måten vi jobber sammen i fremtiden.
Viktigheten av lagspill
Runar Grønsholt vokste opp på Fetsund, et tettsted ved innsjøen Øyeren i Lillestrøm kommune. Her begynte han tidlig å spille håndball i Fet IL.
- Vi var en god generasjon, oppnådde sølv i junior-NM. Siden spilte vi laget opp i eliteserien, hvem skulle trodd det med en så ukjent liten klubb? Vi spilte europacup mot FC København og et bosnisk lag, og bosnierne gjorde store øyne da de skulle spille bortekamp ute på en åker i Fetsund.
Runar snakker seg varm om betydningen av å ha brukt dager og helger på lagspill, om tøffe fysiske bataljer med skader og operasjoner, men særlig om samhold og kameratskap i en sammensveiset gjeng som ikke bare er opptatt av egne mål, men av felles mål.
- Dette er erfaringer du tar med i arbeidslivet, at man må gjøre det man er best på for å få laget til å henge sammen. Da gjelder det å være analytisk og ikke bare se på styrkene, men også være klar over hvilke svakheter kollektivet må rette opp.
Ruters strekspiller
- Ruter har som alle andre sine styrker og svakheter. Vi har sterk kompetanse på de ulike fagområdene, men kan kanskje bygge opp en tydeligere gjennomføringskraft. Det er viktig å se framover, for det er en veldig utvikling innen mobilitet. Samtidig er det avgjørende å være tydelig på hva vi må gjøre i dag. Hvor er vi nå og hva gjør vi!
39-åringen har en bachelor i markedskommunikasjon og fortid innen salg. Han har arbeidet i Ruter i elleve år. Han spilte strek på håndballbanen og er på en måte også strekspiller i Ruter. Der startet han å arbeide med større arrangementer som Norway Cup og Holmenkollen Ski Festival. Han er dessuten varamann til styret i Ruter. Etter koronaen har han nå blitt prosjekteier for å øke betalingsandelen innen kollektivtrafikken, som har sunket betydelig under pandemien.
- Vi ser på mange tiltak. Vi har intensivert merkingen med budskapet om å huske gyldig billett. Så holder vi på med et pilotprosjekt med elektronisk avlesning av en QR-kode på mobilbilletter. Dette vil gi en lettere hverdag for førerne på regionbussene som nå må gjennomføre visuell kontroll. Andre saker vi ser på er opplæring og oppetid på billetteringsutstyr.
Lytt til hjertet
Hvis man tar en kikk på Facebook-profilen til Runar Grønsholt, får man øye på en pasjonert fotballsupporter, engasjert medlem av Lillestrøms gule skare «Kanarifansen».
- Jeg har hatt årskort på Åråsen siden jeg var tolv. Vokste opp i Rosenborg-perioden, så vi har jo ikke vunnet så mye. Hvis det bare var kvaliteten på fotballen det handlet om, hadde jeg vel vært andre steder. Nei, alt handler om hjerte. Engasjement! Passion! Hvis vi kan etablere tilsvarende kulturer i arbeidslivet, har vi nådd langt. Her tror jeg kollektivtrafikken har en styrke fordi den er et meningsfylt sted å jobbe, med sin klare samfunnsmessige betydning. Jeg opplever at mange søker seg til Ruter fordi det er Ruter, og fordi Ruter opptar mange.
- Ikke alle er like glade i Ruter?
- Sånn er det jo. Kollektivtrafikken er noe alle mener noe om, og er ofte gjenstand for tøffe politiske diskusjoner. Så er det viktig å kunne håndtere uenighet. Hva jeg legger merke til er at de fleste som begynner å arbeide med kollektivtrafikk, fortsetter i bransjen, selv om de kanskje bytter arbeidsgiver. Dette er kanskje ikke like vanlig i andre bransjer?
Fagorganisering viktig
Runar er fagorganisert funksjonær i YTF, en av fire ulike fagforeninger i Ruter, som samarbeider tett, men som likevel kun organiserer om lag halvparten av arbeidsstokken.
- Fagforeningene gjør en god jobb og er en viktig kraft. Samtidig har vi mange nye, nyutdannete ansatte, som kanskje har et annet forhold til fagbevegelsen enn det tradisjonelle. Kollektivtrafikken har i mange år vært i en voldsom flyt, alt har gått rett oppover, derfor har kanskje mange ikke sett hvilke utfordringer man kan støte på før nå under pandemien?
Kanskje trenger vi alle en dose motgang? Runar mener for eksempel at Lillestrøm Sportsklubb hadde godt av å rykke ned, noe som bygde klubben til å bli mer hardfør.
- Ved motgang, når noe går gærent, blir en tvunget til å se på seg selv. Hvor er vi? Hvor skal vi? Der er kollektivtrafikken nå, og da er det viktig at samarbeider godt på tvers av organisasjoner og roller, fokuserer på de rette tingene og drar i samme retning, avslutter tobarnspappaen.