Skrevet av arbeidslivavdelingen i YTF.
Jeg jobber mye uten overtidsbetalt. Hvor mange timer kan jeg kreve overtidsbetalt for?
Overtidsarbeid er arbeid utover alminnelig arbeidstid. Alminnelig arbeidstid er definert i regelverket til 9 timer per dag, og 40 timer per uke. Jobber du mer enn dette har du rett på overtid.
At overtiden slår inn per dag og per uke gir ikke rett på overtidsbetalt to ganger for samme overtidstime, men innebærer at selv om man jobber mindre enn 40 timer en uke, vil man ha krav på overtid de dagene man har jobbet mer enn 9 timer.
For noen sjåfører er alminnelig arbeidstid 38 timer per uke. Det kan gjelde deg hvis du jobber helg og/eller natt. Ta kontakt med oss om du ønsker mer informasjon om dette.
Vi har avtale om gjennomsnittsberegning. Hva gjelder for meg?
Da kan du jobbe mer uten at overtiden slår inn. Avtale om gjennomsnittsberegning skal inngås skriftlig med arbeidstaker eller tillitsvalgt.
Gjennomsnittsberegning i bedrift uten tariffavtale gir mulighet til å jobbe inntil 48 timer i uken uten overtidsbetalt. Med gjennomsnittsberegning i bedrift uten tariffavtale slår overtid inn ved arbeid utover 9 timer per dag og 48 timer per uke.
Hvis avtalen er at arbeidstiden gjennomsnittsberegnes over 4 uker, så er alt arbeid utover 160 timer (40 timer *4) overtid. Selv om man ikke har jobbet utover 48 timer en uke vil man ha krav på overtid de dagene man har jobbet mer enn 9 timer.
Hvis du jobber mye nattarbeid kan det gjelde egne regler. Ta kontakt hvis du har spørsmål.
Har jeg krav på overtidsbetalt hvis jeg jobber utover oppsatt arbeidsplan?
Når du jobber utover arbeidsplanen din har du krav på betalt for den ekstra tiden du jobber, men arbeidstiden regnes ikke som overtid før du har arbeidet mer enn ni timer på én dag, eller mer enn 40 timer på én uke (38 timer i noen tilfeller). Hvis du jobber syvtimersdager fem ganger i uken, har du ikke krav på overtidstillegg dersom du en dag jobber åtte timer. Dette regnes som merarbeid etter loven, og ikke som overtidsarbeid.
Arbeidsavtale eller fast praksis i arbeidsforhold kan gi deg rett på overtidsbetalt for alt arbeid utover oppsatt arbeidsplan. Hvis du har fått dette tidligere, kan ikke arbeidsgiver endre på det uten samtykke fra deg.
Hvor mye ekstra lønn har jeg krav på?
I loven står det at tillegget for overtid skal være minst 40 prosent av vanlig lønn. Det betyr at dersom du har 300 kroner i timelønn vil du tjene 120 kroner ekstra per overtidstime. I arbeidsavtalen kan du som regel finne informasjon om hvor mye du får betalt for overtid. Det er også mulig å avtale mer overtidsbetalt enn 40 prosent.
Har jeg krav på overtidsbetalt hvis jeg får døgnsats for turen jeg kjører?
Døgnsats innebærer normalt at man ikke får overtidsbetalt, selv om man jobber mer enn alminnelig arbeidstid enkelte dager. Med døgnsats er tanken at man noen dager vil jobbe kortere dager, og noen ganger lenger, men at dette vil jevne seg ut over tid.
Hvis du får døgnsats, skal døgnprisen spesifisere hvor mye av satsen som er vanlig timelønn, og hvor mye som er overtidsbetaling.
Overtid skal uansett aldri være en del av den vanlige arbeidstidsordningen, selv om du har inkludert overtid, mer om dette nedenfor.
Det er viktig å huske på at minstelønnen for godssjåfører per i dag er 207 kroner timen. Det betyr at det ikke er tillatt å sette en døgnsats som innebærer at du tjener mindre enn 207 kroner per time, pluss eventuell overtid. Diettsats for overnattingsturer kommer i tillegg.
Hvis du opplever at du jobber mer enn du får betalt for, kan du ta kontakt med oss for hjelp.
Hvor mye overtid kan jeg jobbe?
To regelsett bestemmer hvor mye du kan jobbe.
Kjøre- og hviletidsreglene begrenser hvor mye du kan jobbe av hensyn til trafikksikkerheten. Disse reglene har du som sjåfør et selvstendig ansvar for å overholde.
Parallelt gjelder det egne grenser for samlet arbeidstid og overtid i forskrift om arbeidstid for sjåfører. Disse reglene er det arbeidsgivers ansvar å overholde. Dette er verneregler for å unngå for stor arbeidsbelastning. For eksempel er det ikke tillatt å ha en samlet daglig arbeidstid på over 13 timer per døgn. Det gjelder også regler som begrenser maksimal arbeidstid per uke og maksimal overtid. Det er for eksempel ikke lov å pålegge mer enn 200 timer overtid på et år.
Kan jeg si nei til å jobbe overtid?
Overtidsarbeid skal helst være frivillig, men overtid kan pålegges hvis arbeidet ikke uten skade kan utsettes eller utføres av andre.
Arbeidsgiveren din skal ikke kreve at du jobber overtid uten at det er et særlig og tidsavgrenset behov. Det må være et ekstraordinært og midlertidig behov som gjør at overtid er helt nødvendig. Overtidsarbeid skal ikke være en fast ordning.
Arbeidstaker kan be om fritak hvis helsemessige eller sterke sosiale grunner tilsier det. Eksempler på dette kan være at du er syk, eller at du har forpliktelser til å ta vare på barn som gjør at du ikke kan jobbe overtid.
Hvis du blir pålagt å jobbe for mye overtid eller ønsker fritak, kan du kontakte oss for bistand.
Når får jeg utbetalt betaling for overtid?
Overtidsarbeidet får du betalt for på samme måte som for vanlig lønn. Merk at det er vanlig at overtidsarbeid utbetales etterskuddsvis, for eksempel måneden etter overtidsarbeidet er utført.
Arbeidsgiver hevder at overtid skal betales etter fartsskriveren. Er det riktig?
For å unngå unødvendige diskusjoner om rett avlønning er det viktig at skriveren brukes korrekt. Annet arbeid skal ikke registreres som tilgjengelighetstid eller pauser. Dette har man også plikt til etter kjøre- og hviletidsreglene. Hvis arbeidsgiver henter ut fartsskriverdata for å kontrollere timelistene dine, kan dette være et brudd på personvernregelverket. Du kan kontakte juridisk avdeling for en vurdering av din sak.