På samme måte som at det er straffbart for en ansatt å stjele fra arbeidsgiver, har det nå også blitt straffbart for arbeidsgiver å «stjele» fra de ansattes lønn. Det innebærer at en arbeidsgiver som ikke utbetaler lønn, feriepenger eller annen type godtgjøring som en ansatt har krav på, kan anmeldes og straffes for dette. Straffen for lønnstyveri er bot eller fengsel inntil to år. Grovt lønnstyveri kan straffes med inntil seks års fengsel.
De nye bestemmelsene står i straffeloven § 395 og § 396. At bestemmelsene er plassert i straffeloven og ikke arbeidsmiljøloven, er blant annet for å understreke at det er like alvorlig å berike seg av sine ansattes lønn, som det er for en arbeidstaker å stjele fra sin arbeidsgiver. Dette er et viktig signal.
Hva er lønnstyveri?
En arbeidsgiver kan straffes for lønnstyveri dersom vedkommende «utilbørlig og med forsett om en uberettiget vinning for seg selv eller andre misligholder plikt til å yte lønn, feriepenger eller annen godtgjøring som arbeidstaker har rett til etter avtale eller bestemmelse i lov eller forskrift».
Bestemmelsen er ment å ramme tilfeller der arbeidsgivere bevisst og for å berike seg selv lar være å betale lønn eller annen godgjøring til sine ansatte. Det er altså bare arbeidsgivere som «utilbørlig og med forsett om uberettiget vinning» ikke betaler riktig lønn, som kan straffes.
Utgangspunktet er alltid at manglede oppfyllelse av en lønnsforpliktelse skal anes som utilbørlig. Det er kun hvis man har en hederlig grunn til ikke å utbetale lønnen at man ikke anses for å være utilbørlig. Eksempel på en hederlig grunn til å ikke utbetale riktig lønn er for eksempel en arbeidsgiver som er i ferd med å gå konkurs, og prioriterer å dekke gjeld før lønn, for å sørge for at de ansatte fremdeles har en jobb å gå til. Det er likevel ikke slik at dårlig økonomi i bedriften automatisk skal føre til straffrihet.
Hva er grovt lønnstyveri?
De grove tilfellene av lønnstyveri kan straffes med fengsel inntil 6 år.
Et lønnstyveri er grovt dersom det:
Gjelder en betydelig verdi. Grensen for hva som regnes som en betydelig verdi går på 100 000 kroner.
Har et systematisk eller organisert preg.
Eller av andre grunner er særlig krenkende eller samfunnsskadelig.
Hva er ikke lønnstyveri?
Det er ikke lønnstyveri dersom arbeidsgiver lar være å utbetale lønn til en ansatt som ikke har vært på jobb. Det er fordi den ansatte da ikke har krav på lønn. Selv om det står i arbeidsavtalen at den ansatte har krav på lønn, er dette betinget av at man faktisk utfører arbeid.
Hvilke typer lønn beskyttes?
All godgjøring som er forbundet med arbeid som en arbeidstaker har utført for sin arbeidsgiver, vil være omfattet av bestemmelsen om lønnstyveri. Dette inkluderer lønn, feriepenger og annen godtgjøring som den ansatte har krav på, enten gjennom avtale eller lovbestemmelser.
Typiske avtalebaserte forpliktelser er:
Lønnsbestemmelser i tariffavtale (inkludert tariffestede overtidstillegg og ubekvemstillegg).
Lønnsbestemmelser i din individuelle arbeidsavtale.
Typiske lovbestemte forpliktelser er:
Allmenngjort minstelønn.
Overtidstillegg på minst 40 prosent.
Feriepenger.
Diett.
I tillegg vil også arbeidsgivere som foretar urettmessig lønnstrekk kunne straffes for lønnstyveri.
Det klare utgangspunktet etter de nye lovbestemmelsene er at all manglende utbetaling av lønn, feriepenger og annen godgjøring regnes som lønnstyveri, og er straffbart. Arbeidsgiver kan ikke skylde på at vedkommende ikke var klar over hvilke regler som gjelder, for eksempel for overtid allmenngjort minstelønn i bransjen. Hvis den ansatte har krav på overtid etter lov eller avtale, er det straffbart å unnlate å betale dette. Det er arbeidsgiver som har ansvaret for å klargjøre hvilken lønn og andre godtgjøringer arbeidstaker har krav på.