YTFs logistikkgeneral Jan Arne Laberget (t.h.) leder en gruppediskusjon blant erfarne godssjåfører om tariffoppgjøret. Rundt bordet finner vi ellers Lillian Hersvik, Kurt Petersen, Tom Boberg og Anders Blindheim. Foto: Arne Danielsen

YTFs logistikkgeneral Jan Arne Laberget (t.h.) leder en gruppediskusjon blant erfarne godssjåfører om tariffoppgjøret. Rundt bordet finner vi ellers Lillian Hersvik, Kurt Petersen, Tom Boberg og Anders Blindheim. Foto: Arne Danielsen

Høyere lønn gir flere sjåfører!

Uten yrkessjåfører stopper Norge. I Europa mangler mer enn hundre tusen sjåfører, både innen gods og persontrafikk, noe som gir drastiske ringvirkninger for hele økonomien. Løsningen er imidlertid enkel: Kraftig lønnsøkning og bedre arbeidsforhold. Enkel markedslogikk: Pris og etterspørsel. Hvorfor er dette så vanskelig å realisere?
query_builder PUBLISERT: May 21st, 2024
edit FORFATTER: Arne Danielsen

Yrkestrafikk var flue på veggen under en gruppediskusjon blant godssjåfører på YTFs representantskapsmøte i mars. Det kommende tariffoppgjøret sto på dagsorden med den skrikende sjåførmangelen som bakteppe. Løsningen var enkel: Det viktigste middelet mot sjåførmangel er å heve lønna. Kraftig.

Motparten innser nok dette. Problematikken har vært luftet både innen det norske lastebileierforbundet og blant eksperter innen EU. Likevel tyder lite på at lønnsøkning vil skje i særlig grad. Vi spår at arbeidsgiverne vil fortsette i samme tralten som alltid og lansere alle mulige alternative «løsninger» som ikke vil hjelpe. 

Verre og verre

For hva er situasjonen? Statistikk fra eksperter oppnevnt av EU-kommisjonen og den internasjonale veitransportunionen IRU advarer om en akselererende mangel på yrkessjåfører de siste årene. I Europa mangler nærmere en halv million sjåfører, eller rundt ti prosent av det samlede behovet. Ringvirkningene er drastiske i en verdensøkonomi dominert av tenkning om «just in time».

Utsiktene er heller ikke lystelige. En stor andel av de eksisterende yrkessjåførene er godt voksne og vil etter hvert bli pensjonert, mens rekrutteringen av unge er spinkel i konkurranse med yrker som har bedre arbeidsbetingelser og mindre stress. Tilsvarende gjelder andelen kvinner. I et stramt europeisk arbeidsmarked framstår rett og slett ikke sjåføryrket som attraktivt, et faktum som ikke er spesielt omstridt.

Sjåfører fra India

Problemet har i Norge vært forsøkt løst ved å benytte østeuropeiske sjåfører, ofte vant til skralere lønn og arbeidsbetingelser. Lønnsutviklingen i andre land har vært høyere enn i Norge, pluss at den norske krona er svak. Mange utenlandske sjåfører som har kjørt i Norge vurderer andre arbeidsgivere innen EU.

YTFs danske søsterorganisasjon 3F forteller at indiske arbeidstakere i stor stil strømmer inn på danske arbeidsplasser. Den danske regjeringen har inngått en mobilitets- og migrasjonsavtale med India som gjør det lettere for inderne å arbeide i Danmark. India er nå landet med tredje flest arbeidere i Danmark, bare slått av Polen og Ukraina. Det er verdt å merke seg at Norge nylig inngikk en stor samarbeidsavtale med India.

Syttenåringer med vogntog?

Et annet friskt forslag fra EU for å hente inn sjåfører - uten å måtte betale mer i lønn? - er å tillate 17-åringer å kjøre tungtransport. Den eksisterende gjennomsnittsalderen i Europa har hittil vært 21 år, selv om en del land under spesielle betingelser har tillatt 18-årige sjåfører.

Tilbake til utgangspunktet: Sjåførmangel skyldes ikke at det ikke lar seg gjøre å rekruttere kvalifiserte sjåfører, men er et resultat av lave lønninger og lite fristende arbeidsforhold.