.jpg)
Dette innlegget er skrevet av forbundsleder Jim Klungnes til Yrkestrafikk utgave 2 i 2024
Den store mangelen på yrkessjåfører er et voksende problem i Norge, i Europa og globalt, men vi er redd for at tiltakene som lanseres vil ha stikk motsatt effekt. Her er et par av «løsningsforslagene»:
Større og tyngre
Det jobbes for å øke vekter og dimensjoner, særlig innen godstransport. Begrunnelsen er elektrifiseringen av kjøretøyparken. Siden batteriene veier mye og fører til tyngre kjøretøy, må lengde og vekt økes for å opprettholde nyttelastkapasiteten. Klima- og miljøkortet dras også. Ved større nyttelast blir det nemlig færre lastebiler på veiene, hevdes det, fordi hver enkelt bil tar mer gods.
Men: Større og tyngre kjøretøy vil være mer krevende å håndtere og manøvrere, særlig på dårlige veier og dårlig føre, noe som vil føre til større konsekvenser og mer alvorlige ulykker. Dette er ren fysikk – masse ganger fart. I Norge og Sverige er det allerede tillatt med lengre og tyngre kjøretøy, så vi har nok bare sett starten.
Førerkort for syttenåringer
Det nye forslaget til førerkortdirektiv inneholder nesten ingen krav. Man skal få førerkort fra 17 år og for femten år av gangen, uansett alder. Det settes ingen øvre aldersgrense. Slik det ser ut nå blir det en «mulig særregel» fra 17 til 18 år og «normale» regler fra fylte 18. 17-åringen skal muligens ha med en erfaren sjåfør under opplæring. Hva dette innebærer er ikke avklart.
Men: Dette har et trafikksikkerhetsaspekt. Et voldsomt ansvar legges på tenåringenes spinkle skuldre. Selv om de er svært dyktige, er de likevel uerfarne sjåfører. Tallene fra forsikringsselskapene er ganske entydige. Det er veldokumentert at alder og erfaring har betydning for ulykkesstatistikken.
Ingen fremtid
I tillegg kan nevnes forslagene som vi har beskrevet tidligere om forverret kjøre- og hviletid for turbilsjåfører, undergraving av praktisering av bestemmelsene om sjåførrettighetene i EUs mobilitetspakke og et Europa som skriker etter egnede og trygge raste- og døgnhvileplasser.
Selv om man skulle klare å rekruttere flere ungdommer, hjelper det lite hvis de ikke opplever å ha en fremtid som yrkessjåfør. Da finer de andre alternativer. Det blir mindre attraktivt å være yrkessjåfør og vanskeligere å rekruttere nytt blod, altså det stikk motsatte av det EU-kommisjonen hevder å ville oppnå.
Lønn og arbeidsbetingelser
Det eksisterer allerede et misforhold mellom det store ansvaret yrkessjåfører har sammen med ulempene i yrket slik som skiftarbeid, lange dager, mye tid borte fra familie og venner opp mot de dårlige lønns- og arbeidsbetingelsene. Likevel diskuterer eller ønsker mange norske arbeidsgivere de samme endringene som vurderes på europeisk nivå.
Nå står lønnsoppgjørene for buss- og godssjåførene for døren. Siden det er forbundsvise oppgjør, kan alle sider ved tariffavtalene diskuteres. Kanskje er det på tide å snakke om hva som faktisk kan løse rekrutteringsutfordringene, ikke alle mulig andre vikarierende «unnskyldninger» for å slippe å gjøre det som faktisk trengs.
Kanskje arbeidsgiverne skal benytte anledningen til å gjøre noe med «elefanten i rommet», altså lønns- og arbeidsbetingelsene? Eller går de for at tenåringer og godt voksne pensjonister skal redde bransjen? Det vil lett koste mer enn det smaker i form av dårligere rekruttering. Det har vi ikke råd til.