Få betalt for erfaringen din

Det er lett å gå seg vill i reglene om ansiennitet, men det lønner seg å ha kontroll. Da sikrer du ikke bare det du har krav på, du øker også sjansen for å få mer. En god start er å kjenne forskjellen på bedriftsansiennitet og lønnsansiennitet.

Førstnevnte handler om hvor lenge du har jobbet i bedriften. Denne er viktig dersom bedriften du jobber i gjennomfører en nedbemanning. For bussjåfører er den også viktig når turnusen settes opp. Den andre formen for ansiennitet, altså lønnsansiennitet, måler hvor lang relevant erfaring du har. Det er denne som avgjør hvor mye du får i grunnlønn. Denne skal også inkludere erfaringen du har som yrkessjåfør (klasse C og D) utenfor bedriften. Dersom du ikke får registrert og godkjent tidligere erfaring, kan det koste deg tusenvis av kroner hvert år.

De fleste medlemmene i YTF jobber i bedrifter med tariffavtaler der lønnen blant annet styres av erfaringsnivået til den ansatte. Dette gjøres i form av lønnstillegg for antall år med relevant yrkeserfaring, også kjent som ansiennitet.

For bussjåfører vil en manglende registrering av relevant bransjeerfaring i verste tilfelle gi sjåføren over 21 000 kroner mindre i årslønn. For lastebilsjåfører kan en feilregistrering dra lønnen ned med rundt 8 000 kroner i året.

Ifølge Bussbransjeavtalen skal både erfaring fra lastebil og buss telle når lønnsansienniteten beregnes. Avtalen sier også at «andre saklige kriterier for godskriving av praksis kan avtales mellom bedriften og de tillitsvalgte».

En ringerunde til tillitsvalgte rundt omkring i landet viser at selskapenes praksis for godkjenning av annen praksis varierer. Noen selskaper kjører en hard linje der kun erfaring fra buss eller lastebil blir tatt med, mens andre åpner opp for det meste.

Tidligere hovedtillitsvalgt i VY Buss og YTF-veteran, Petter Louis Pettersen, forteller om en raus praksis i det som er Norges største busselskap.

– Du vet at det er en hard konkurranse om å få inn voksne folk. Da er de som ansetter villige til å strekke seg langt for å lande ansettelsen. Det viktigste er egentlig antall år du har vært yrkesaktiv.

Petter Louis Pettersen

– Finnes det noen definerte regler i selskapet?

– Nei, praksisen varier fra avdeling til avdeling, og også fra leder til leder.

– La oss si at jeg har jobbet i barnehage i 15 år og så bestemmer meg for å ta busslappen. Tror du jeg vil få godkjent erfaringen fra barnehagen som tellende lønnsansiennitet?

– Ja, det tror jeg absolutt. Da jeg startet i bransjen, tilbake i 1994, var dette strengt og jeg husker hvordan jeg selv ikke fikk godkjent alt jeg ønsket. Den gang var det mange folk som ville ha jobb, nå er det motsatt, sier Pettersen.

HR-sjef i VY Buss, Elise Hjørnegård Hannestad, sier til Yrkestrafikk at selskapets praksis etter deres vurdering er i tråd med Bussbransjeavtalen.

– Det som er viktig for oss, er å ha en raus og rettferdig praksis, sier Hannestad.

I tillegg kan bedriften og de tillitsvalgte bli enige om at «andre saklige kriterier» også kan benyttes for godkjenning av tidligere praksis.

Mens bussbransjeavtalen definerer en såkalt normallønn, altså hele lønnen til den ansatte, setter tariffavtalene i godsbransjen kun en minstelønn. Det finnes lastebilsjåfører som kun mottar minstelønn, men veldig mange sjåfører har også et personlig tillegg. Bruken av personlige tillegg gir en fleksibilitet i lønnssettingen, og spørsmålet om ansiennitet blir da mindre viktig.

Tillitsvalgte innen gods forteller til Yrkestrafikk at man ved ansettelse normalt først avtaler en timelønn og en eventuell bonus. Når lønnen er avtalt, vil den ansattes ansiennitet avgjøre hvilken del av lønnen som er minstelønn og hvilken del som er personlig tillegg. Risikoen med å få registrert en for lav ansiennitet vil da være at det personlige tillegget fremstår som høyere enn det faktisk er.

Forhandler Kristine Martinsen i YTF forteller at sekretariatet jevnlig kontaktes av medlemmer med spørsmål om ansiennitet.

– Det som er viktig for deg, er at du sikrer at du får registrert ansiennitet i tråd med praksisen i selskapet du jobber i. Dersom du er i tvil om hva som er gjeldende praksis, kan du høre med din lokalt tillitsvalgte, sier Martinsen.

Hun minner om at det ikke bare er tidligere arbeidserfaring som kan gi lønnsansiennitet. Ifølge tariffavtalen skal militær førstegangstjeneste eller avtjent siviltjeneste gi lønnsansiennitet. Det samme skal permisjon i forbindelse med graviditet, fødsel eller adopsjon.

Ifølge Martinsen er det arbeidstaker selv som er ansvarlig for å gjøre bedriften oppmerksom på hvilken relevant erfaring han eller hun har. Dersom man opplever at man er feil innplassert, altså står med for liten ansiennitet, bør du ta dette opp med arbeidsgiver.

– Dersom man ikke får svar eller noe fortsatt er uklart, bør du kontakte tillitsvalgte. Dersom dere ikke får løst saken og er uenige i bedriftens tolkning, så kan du kontakte oss sentralt i YTF. Da vil vi vurdere saken og eventuelt bistå videre.

Kristine Martinsen

Lønnstabeller

---