Lastebilsjåfør Morten Åsenhus (57) fra Steinkjer hadde vært sykmeldt med store ryggsmerter i et halvår da fysioterapeuten kom med én dårlig nyhet og én god nyhet.
Den dårlige nyheten var at hun skulle slutte på klinikken der Åsenhus fikk sin fysioterapibehandling. Den gode nyheten var at hun skulle starte i en ny jobb og lurte på om Åsenhus ville benytte seg av et kurstilbud der.
Den nye jobben til terapeuten var i Frisklivssentralen, et kommunalt og gratis tilbud for personer som trenger støtte til å endre levevaner og mestre helseutfordringer .
Hva er en frisklivssentral?
Det finnes i dag frisklivssentraler i de fleste norske kommuner.
Sentralene tilbyr gratis hjelp og rådgivning til personer som er syke eller som har økt risiko for sykdom. Mange av sentralene arrangerer kurs eller gruppetimer. Tilbudet brukes for å begrense utvikling av sykdom og som en del av behandlings- og/eller rehabiliteringsforløp.
Sentralene kan i tillegg tilby kurs i mestring av depresjon og belastning, veiledning ved søvnvansker og samtaler om alkoholvaner.
Man kan bli henvist til en frisklivssentral av fastlegen, annet helsepersonell eller Nav. Men man kan også kontakte sentralene direkte, uten henvisning.
Kilde: Helsedirektoratet
Åsenhus takket ja til tilbudet. Det har han ikke angret på. Tilbudet besto i to ukentlige gruppetimer med trening, både inne og utendørs. I timene ble det trent styrke og kondisjon. I tillegg fikk deltakerne som ønsket det søvnrådgivning og kostholdsrådgivning.
– I starten var jeg jo skeptisk. Jeg tenkte at fysioterapeuten bare pratet tull. Men hun gjorde jo ikke det, og jeg må gi all ære og en stor takk til henne for det jeg har lært, forteller Åsenhus.
– For du var ikke så glad i fysisk aktivitet?
– Nei, jeg så ikke nytteverdien i det, for å si det sånn. Og det var egentlig litt flaut også, for jeg hadde ikke akkurat reklamert for fysisk aktivitet selv.
Åsenhus fikk treningstimer og rådgivning i halvt år, og ble stadig bedre. Han trente også på egenhånd på et treningsstudio og jobbet særlig med å trene opp musklene rundt ryggtavla slik at ryggen skulle bli sterkere.
I tillegg til gruppetimene takket Åsenhus ja til tilbudet om å få rådgivning for søvn og kosthold.
– Jeg var ikke kraftig overvektig, men det gjorde ikke noe om jeg krympet litt, for å si det sånn. Jeg har ikke gjort så store endringer i kostholdet, men jeg har blitt mer bevisst. Det har for eksempel blitt mye mindre sjokolade, selv om jeg ikke alltid lykkes med å styre unna.
– Jeg sluttet også å røyke på denne tida, og det har naturlig nok også hatt en effekt.
Bakgrunnen for sykmeldingen til Åsenhus er ikke ukjent blant yrkessjåfører. Da Åsenhus til slutt ble sykmeldt, hadde han allerede hatt vondt i ryggen en god stund.
– Fysioterapeuten mente at det var stressrelatert, og det tror jeg stemmer. I perioder gikk det greit, men når presset på jobb ble hardere så fikk jeg høye skuldre og dårlig rygg.
Etter flere år med langtransport reagerte kroppen negativt da Åsenhus startet opp i sin nåværende jobb med levering av dagligvarer til Coop-butikkene.
– Jeg kjørte i flere år listverk for Södra ut fra distribusjonslageret deres i Namsos. Det var mye langkjøring, ofte helt opp til Finnmark. Da lageret ble lagt ned, startet jeg i jobben jeg har nå. Det er en fin jobb, men den er mer fysisk. Etter at jeg hadde sittet mye i ro i mange år, ble det en brå overgang for kroppen og ryggen klarte ikke å følge med.
Etter noen måneder med trening ble sykmeldingen redusert til 50 prosent, før han litt senere ble helt friskmeldt. I dag – fem år senere – er Åsenhus fortsatt i full jobb og har tatt med seg mye av det han lærte på kurset.

Åsenhus likte å trene i grupper, men det er vanskeligere når han er tilbake i full jobb med turnusarbeid. Han jobber i en toukersturnus, der arbeidstiden strekker seg fra halv syv på morgenen til åtte, ni eller ti på kvelden.
– Det har gjort det litt vanskelig å følge opp. Og det er synd, for vi som gikk på gruppetilbudet, ble en veldig sammensveiset gjeng.
– Men du trener fortsatt?
– Ja, jeg trener relativt fast. Jeg har månedskort på det lokale bassenget, og der kan jeg også ta badstue og bruke massasjedusjen på ryggen. Den hjelper veldig godt. Det er det som gjør at jeg kan jobbe i dag. Det er jeg sikker på. Akkurat nå har bassenget vært stengt en periode på grunn av vedlikeholdsarbeid, så da har jeg ikke fått trent på en stund, og det kjennes på kroppen.
– Hva tenker du er det viktigste du lærte gjennom kurset?
– Det var fint å bli minnet på viktigheten av god løfteteknikk, men for meg var det viktigste hvordan jeg merket at treningen var nyttig og at kroppen responderte. Så det viktigste jeg står igjen med, er at trening hjelper.




