Cher Isabelle Sandman var egentlig klar for sommerferie da hun fikk vite at noe var i gjære.

– Det var like før helgen og jeg skulle ut i ferie, men så ble vi kalt inn til et hastemøte med ledelsen på mandag. Det ble litt knotete for min del med tanke på ferien, men jeg fikk med meg deler av møtet – og det var der vi fikk beskjeden om at det var slutt. Ruter hadde sagt opp avtalen. Nyheten kom som et sjokk på flere.

– Det var en trist beskjed å få. Vi hadde akkurat fått litt nye programmer og et nytt salgsystem, så jeg trodde jo at vi i hvert fall skulle få jobbe med servicepunktene i tre til fem år til, sier Sandman.

Ledelsen i Ruter har vedtatt å legge ned selskapets servicepunkter ved Nationaltheatret, Majorstuen og Jernbanetorget. Avgjørelsen er tatt som en del av Ruters effektiviseringsprogram. Selskapet skal innen 2027 kutte 500 millioner i kostnader, og nedleggelsen av servicepunktene skal bidra til 16 millioner kroner.

– Vi har stor forståelse for at beslutningen har skapt frustrasjon og uro for mange, og det har vært viktig for Sporveien å sikre en ansvarlig og ryddig prosess.

Tone S. Tuhus

Hun forteller at selskapet har fått til et godt samarbeid med de tillitsvalgte gjennom høsten, og det har blitt undersøkt både internt i Sporveien og eksternt for å finne andre jobber til de ansatte som har blitt berørt.

– Før jul gjennomførte vi en intern kartlegging og kompetansegjennomgang, i tillegg til å ha dialog med fagforeningene – med mål om å finne gode løsninger for flest mulig. Ifølge Tuhus har Sporveien klart å finne ny jobb til de aller fleste internt i Sporveien. I tillegg har en av de ansatte fått jobb et annet sted i Oslo kommune, og en har gått av med pensjon.

– Det har dessverre ikke vært mulig å finne løsninger for alle, og noen ansatte er å regne som overtallige, med fortrinnsrett på aktuelle stillinger i Oslo kommune ett år frem i tid.

– Hvordan jobber dere videre?
– Vi prøver så godt det lar seg gjøre å ivareta de overtallige i en for mange krevende tid. Dersom det kommer stillinger som kan være aktuelle for de overtallige, blir de vurdert foran andre eksterne og interne søkere, sier Tuhus.

Eivind Mathisen, leder for YTFs avdeling 72 i Sporveien, mener nedleggelsen av servicepunktene er uheldig.

Han viser til hvordan de ansatte ved servicekontorene bruker mye av tiden sin på å hjelpe turister med å finne frem.

– Det kan være trøndere som er på besøk i hovedstaden, eller det kan være turister fra utlandet. Jeg mener at den vertskapsrollen servicepunktene spiller, har en større verdi enn vi har klart å måle. Man har bare sett på antall solgte billetter, og ikke dokumentert alle de andre henvendelsene.

Tidligere leder for YTFs avdeling 272 og nå nestleder i samme avdeling, Faizan Afzal, har også vært involvert i prosessen knyttet til nedleggelsen av servicepunktene. Han mener kommunen og Ruter «sparer seg til fant» når servicepunktene legges ned.

Han mener man i vurderingen av servicepunktenes funksjon har oversett flere viktige momenter.

– Det er jo ikke bare slik at de sitter der. De har kunne hjelpe til med å evakuere stasjon er i situasjoner der vi ikke har fagleder eller en vekter til stede. Vi har også kunne brukt dem til å verifisere ting. La oss si at det har vært en vannlekkasje i området, da har servicepersonellet kunne være våre øyne i felten. Det samme gjelder hvis det sitter en narkoman i fotoboksen, da har de kunne tilkalle vekterne. Og vi har en lang liste med slike eksempler, sier han.

Ifølge Eivind Mathisen har det vært vanlig at de ansatte ved servicepunktene ga opplæring på stedet i bruk av appen. – Det er jo fint, men da blir jo salget registrert som et salg i appen. Bidraget fra de ansatte på servicepunktet fanges ikke opp. Når først beslutningen om nedleggelse var tatt, mener Mathisen at Sporveien har gjennomført en god prosess.

– Jeg vet at LO-foreningen har hatt noen større utfordringer, men for vår del så har Sporveien som arbeidsgiver opptrådt veldig renhårig. De har informert tidlig, og formaliteten har vært på plass. Alle YTFs medlemmer i avdeling 72 som ble rammet av nedleggelsen har nå fått andre jobber i Sporveien. Tre av dem blir vognførere, og én skal bli billettkontrollør. – Sporveien har tatt sitt sosiale ansvar, og de har prøvd å finne jobber til alle. De har også informert godt om rettighetene de ansatte har med tanke på forrang til andre stillinger i Sporveien og kommunen, sier Mathisen.

Cher Isabelle Sandman er en av de ansatte som har fått ny jobb i Sporveien. Etter å ha jobbet ved servicepunktene og på hittegodskontoret siden 2016, skal hun nå bli vognfører på T-banen.– Jeg har fått tilbud og ny kontrakt og skal på aspirantkurs til våren. Det varer i 12–14 uker, og så blir jeg fører – så sant jeg består eksamen, sier Sandman. Hun har lenge hatt lyst til å bli T-banefører, men tror ikke drømmen hadde blitt til virkelighet nå dersom ikke nedleggelsen hadde tvunget henne til å prøve noe nytt.

Like før jul vedtok et flertall av politikerne i bystyret i Oslo at byrådet skal henvende seg til Ruter og Sporveien for å ta opp muligheten for å etablere bemannede servicepunkter i Oslo gjennom tilrettelagt arbeid. Ifølge vedtaket skal etableringen være et tiltak for å redusere sykefraværet i transportsektoren. Vedtaket innebar ingen stoppordre for den pågående nedleggelsen, men bystyret ba byrådet om å gi en orientering om saken i løpet av andre kvartal.

Dersom servicepunktene igjen skulle åpne opp, tenker Cher Isabelle Sandman at det får bli uten henne.– Dersom jeg skulle fortsatt på servicepunktene, så måtte de sagt at det var fredet mot nedleggelse i 10 år. Jeg tenker det for min del er mer fremtid i å endelig bli T-banefører.

---