Spørsmål om streikebryteri

STREIKEBRYTERI
EN VANLIG DEFINISJON PÅ STREIKEBRYTERI ER:

Urettmessig bruk av ikke-streikende arbeidstakere i de streikendes sted, eller ansettelse av nye arbeidstakere i de streikendes
sted.

Ingen lov regulerer hva som er streikebryteri. Det derfor ikke ulovlig å være streikebryter eller å organisere streikebryterarbeid. På den annen side er det alminnelig akseptert at det er moralsk forkastelig å være streikebryter.

Det er klart at uorganiserte arbeidstakere har rett og plikt til å fortsette sitt arbeid under streiken. De er ikke streikebrytere.

Hvis en arbeidsgiver, som er involvert i den pågående konflikt, ansetter nye arbeidstakere for å erstatte de streikende, vil de nyansatte være streikebrytere. Det betyr at en ekstrahjelp ikke kan påta seg oppdrag som normalt ble utført av de streikende. Heller ikke deltidsansatte kan utføre mer arbeid enn normalt, for å kompensere for bortfall av arbeidskraft som følger av streiken.

Det er uenighet om i hvilken grad arbeidsgiver kan gi/pålegge arbeidstakere som ikke streiker nye eller endrede arbeidsoppgave.

Det er ikke streikebryteri dersom bedriftens sentrale ledere selv utfører arbeid for å avbøte virkningen av konflikten, for eksempel ved selv å kjøre en rute som en streikende skulle hatt.

Det er ikke streikebryteri dersom et firma som kjøper transportoppdrag av en bedrift som er i streik, engasjerer en annen transportbedrift til å utføre oppdragene den tid streiken pågår.

Rett til å nekte å utføre streikebryterarbeid
Arbeidstakere som ikke er tatt ut i streik, plikter å fortsette sitt arbeide som normalt. De er ikke streike-brytere. Enhver arbeidstaker har rett til å nekte å utføre streikebryterarbeid. Arbeidstakere kan ikke beordres til å opptre illojalt overfor sine kolleger.

Hva med omdisponeringer/kriseruter?
Arbeidsgiver kan ha et ønske om å flytte sjåfører til ruter er mer travel. Dette kalles «kriseruter». Husk på at regler for endring av arbeidsplaner i Bussbransjeavtalen § 4.4 gjelder. Arbeidsgiver kan i utgangspunktet ikke flytte sjåfører til slike kriseruter uten at dette er varslet med minst 16 dagers varsel.

Dersom arbeidsgiver flytter sjåfører over på slike kriseruter uten at varslingsfristen på 16 dager følges kan dette være streikebryteri.

Ansatte i andre stillinger
Ansatte i andre stillinger, eksempelvis funksjonærer, verkstedsansatte, vaskere, osv, kan generelt ikke omdisponeres til å utføre arbeidet til de streikende. Det er streikebryteri.

Unntatt fra denne regelen er bare daglig leder/ad-ministrerende direktør, og de som har helt sentrale ledende stillinger. Sistnevnte kan kun utføre arbeid innenfor egen avdeling. Økonomisjefen kan eksem-pelvis ikke vaske busser. Det er i tilfelle streikebryteri.

Ansatte med kombinert stilling
Noen ansatte jobber delvis med sjåføroppgaver og delvis med andre oppgaver. Disse kan ikke omdisponeres til mer sjåføroppgaver for å dekke over for streikende. Det er streikebryteri.

Eksempel: En ansatt som jobber som sjåfør et par timer på morgenen og resten av dagen på kontoret kan ikke pålegges å i stedet jobbe hele dagen som sjåfør.

Overtid og merarbeid
Streiken skal ikke svekkes ved bruk av overtid og merarbeid for å dekke opp for de streikendes ar-beidsoppgaver. Dette er i tilfelle streikebryteri.

Følgende situasjoner er ikke streikebryteri:
* Det er ikke streikebryteri dersom bedriftens sentrale daglige ledelse ved egen innsats søker å avbøte virkningen av konflikten.

* Det er ikke streikebryteri hvis en oppdragsgiver bytter transportleverandør fordi tidligere transportleverandør er i streik.

* Omdisponeringer som ikke skyldes streiken, men eksempelvis skyldes sykdom, og som like gjerne kunne vært pålagt før streiken, vil ikke være streikebryteri.