Når akutt sykdom rammer

Tekst: Øyvind Henriksen / Yrkestrafikk Nr 4. 2025

Det kunne gått mye verre. Da en trikk sporet av i krysset mellom Nygata og Storgata i Oslo i fjor høst, var de materielle skadene omfattende, men både vognføreren og passasjerene slapp unna med lettere skader.

Tidligere i høst la Havarikommisjonen frem sin rapport om ulykken. Den konkluderer med at trikkeføreren besvimte, trolig på grunn av en norovirusinfeksjon, og at dette var årsaken til ulykken. Like før han mistet bevisstheten, opplevde han akutte og kraftige magesmerter og en sterk trang til å kaste opp..

I det føreren besvimte, ble kjørehendelen plassert i posisjon for full fart, og trikken akselererte til 37 km/t – langt over fartsgrensen på stedet. Avsporingen skjedde i en kurve med en sporveksler der maksimal tillatt hastighet for trikken er 15 km/t.

Havarikommisjonen skriver at føreren ikke hadde noen helseplager som kunne svekke årvåkenheten den dagen ulykken skjedde. Han hadde sovet godt natten før, og la bare merke til litt dårligere matlyst enn vanlig i spisepausen før ulykken.

Både politiet og Havarikommisjonen konkluderer med at føreren ikke hadde grunn til å tro at han var uskikket til å kjøre trikken. Havarikommisjonen slår også fast at Sporveiens helsekrav og oppfølging av vognførere ikke kunne ha avdekket eller forhindret ulykken. I rapporten skriver kommisjonen at «Sporveien Trikken har lav terskel og aksept for at førere melder seg syke hvis det er tegn på at man ikke er i form til å kjøre».

Førersjef Renate Løno i Sporveien Trikken har det daglige ansvaret for oppfølgingen av selskapets førere. Til Yrkestrafikk sier hun at de ansatte kjenner godt til helsekravene.

– For oss er sikkerheten det viktigste. Det kommer alltid først. Det er viktig for våre kunder, og det er viktig for at det skal være trygt å jobbe som trikkefører. Etter sikkerhet kommer kundeopplevelsen, og til slutt kommer hensynet til rutetidene, sier Løno.

Førersjefen viser til hvordan både veitrafikkloven og kravforskriften setter krav til førernes skikkethet

– Dette er med allerede fra dag én på vognførerkurset. Det kan være mange årsaker til at man ikke er skikket til å føre trikken den dagen, og det er viktig for oss å prate med førerne om. Det er viktig i opplæringen og i hverdagen. Dersom en fører som er ute og kjører trikk melder seg syk, så finner vi en erstatter og løser det.

I likhet med mange andre selskaper har man også hos Sporveien Trikken fått et høyere sykefravær etter pandemien, men førersjefen opplever ikke at det har vært noen økning i tilfeller med akutt sykdom.

– Det er ganske på det jevne. Vi ser ikke noen økning i det.

– Kan du se for deg at en fører opplever et press for å fullføre ruten selv om han eller hun er rammet av akutt sykdom?

– Nei, det gjør jeg ikke. Vi opplever at våre førere har høy moral, og de kjenner også sitt ansvar for å være skikket. Den hendelsen i Storgata var en svært spesiell hendelse, tilnærmet enestående i trikkens historie, sier Løno

Til tross for tydelige krav om skikkethet og en lav terskel for å melde seg syk, kan det være krevende for førerne å trekke en krystallklar grense for når man bør gi fra seg førersetet. En T-banefører forteller til Yrkestrafikk at han en gang følte seg uvel på en endestasjon, men likevel valgte å kjøre T-banen til Tøyen stasjon, der det er enklere å få avløsning.

Stian Haldsrud er leder for Helgedagsbetjeningens Forening i Sporveien, YTF avdeling 172. Han har selv deltidsjobb som fører både for trikk og T-bane.

– På T-banen er all avløsning stort sett på Tøyen. Det betyr at hvis du blir syk på, for eksempel, Mortensrud i øst, så må du selv avgjøre om du kan kjøre til Tøyen eller bli stående til det kommer avløsning.

Sporveien har førere tilgjengelig, såkalte piketter, som skal kunne rykke ut for å overta dersom en fører føler seg dårlig. Dette er de samme ressursene som brukes til å håndtere avvik i trafikken og annet fravær på kort varsel.

– Det vil selvsagt ta litt tid før avløsningen kommer til en endestasjon. Enten må vedkommende pikett ta banen dit, drosje eller bli kjørt av fagleder. Syk fører avgjør om han eller hun kan fortsette.

– Tror du noen førere kan være engstelige for å være til bry eller skape forsinkelser i slike situasjoner?

– Noen vil nok kjenne på et visst indre press noen ganger, fordi man selvsagt vil overlate toget eller vognen til nestemann slik at denne ikke rammes. Men er man syk, så er man syk.

Haldsrud legger til at det i dag er flere linjer med «mellomavganger», og at konsekvensene ved en innstilling ikke trenger å være så store.

– På trikken er det mye av det samme. Avløsningene skjer på Grefsen, Holtet og Disen. Det som kan skje der, men også på T-banen, er at det ikke er ledige ressurser som kan ta over vognen eller toget ved sykdom. Da kan det oppstå et dilemma, men stort sett løses det ved at man kjører vognen eller toget til et sted det ikke står i veien. Men heldigvis skjer disse tingene sjeldent.

Han mener det ikke er noe press på å kjøre ved akutt sykdom, men at situasjonen i trafikken kan skape dilemmaer.

– Og da er det litt opp til personligheten til den enkelte fører som avgjør kursen videre. Det er vel her som andre steder - mange er flinke til å si fra, mens andre godtar det meste. Vi fra fagforeningshold er krystallklare på at ved sykdom så blir du hjemme eller så raskt som mulig sier fra til overordnet slik at man kan få avløsning. Og skjer det noe akutt, så må man heller stå der man er, sier Haldsrud.

Han omtaler også avsporingen i Storgata som en svært spesiell hendelse.

– Slike akutte hendelser med akutt sykdom ute i trafikken, har jeg nesten aldri hørt om i mine år i Sporveien. 

Mens mange førere innen persontransport opplever et tydelig sikkerhetsfokus fra sin arbeidsgiver, kan tilsvarende fokus variere innen gods. Det mener leder for YTF Logistikk, Harald Hallem.

– Dette er nok veldig forskjellig fra firma til firma. Jeg jobber selv i selskap der vi kjører ferskt kjøtt, og vi er pålagt å holde oss hjemme dersom vi har antydning til feber eller annen smitte, sier Hallem.

Men han har også hørt om kolleger i bransjen som opplever at de blir utsatt for press fra kjørelederen dersom de blir syke.

– De kan få høre at de må komme, at selskapet ikke har noen andre, og at sykdommen skaper en veldig vanskelig situasjon. Og det er klart det er vanskelig, det kan det være hos oss også, men vi har veldig dyktige trafikkledere – så vi får det til.

Yrkestrafikk har i forbindelse med arbeidet med denne saken kontaktet føreren av trikken som sporet av og kolliderte. Føreren ønsker ikke å stille til intervju.