Hva er et tariffoppgjør?

Hva er et tariffoppgjør?
Et tariffoppgjør er prosessen der Yrkestrafikkforbundet forhandler med arbeidsgivere for å oppdatere tariffavtalen, som dekker lønn, arbeidstid, og andre arbeidsvilkår. Målet er å forbedre medlemmenes lønnsutvikling, arbeidsforhold, jobbsikkerhet, og gi dem innflytelse over egen arbeidssituasjon. Ditt engasjement som medlem er viktig for å styrke forbundets posisjon i forhandlingene, sikre rettferdige vilkår, og fremme solidaritet blant arbeidstakere. Det er til du som får siste ordet til slutt på oppgjøret igjennom uravstemning.

Hva er en uravstemning?
En uravstemning er en avstemning hvor fagforeningens medlemmer stemmer over en ny tariffavtale. Medlemmene sier ja eller nei til avtalen som er forhandlet fram. Resultatet avgjør om avtalen godkjennes eller avvises. Denne prosessen gir medlemmene direkte innflytelse på sine egne arbeidsvilkår.

Hvordan foregår forhandlingene i et tariffoppgjør?
Forhandlingene i et tariffoppgjør starter med forberedelser og innsamling av medlemmenes krav, etterfulgt av overlevering og diskusjon av disse kravene med arbeidsgiveren. Hvis ingen enighet oppnås, kan mekling være neste skritt. Ved fortsatt uenighet kan det ende i arbeidskonflikt, som streik. Enighet resulterer i en ny tariffavtale, som ofte krever medlemmenes godkjenning før den trer i kraft.

Hva er Yrkestrafikkforbundets hovedmål i dette tariffoppgjøret?
Yrkestrafikkforbundet er et demokratisk forbund hvor våre krav blir opparbeidet igjennom innspill fra medlemmene i forbundet og overrekkes til arbeidsgiversiden i mars før vi møtes for å forhandle om våre krav.

Hvordan blir jeg informert om fremgangen i forhandlingene?
Du kan følge med på våre kommunikasjonskanaler for oppdateringer underveis. Blant annet igjennom: Nettsiden ytf.no, Facebook, Linkedin. Du finner oppdaterte nyheter ved å klikke her.

I tillegg vil du få tilsendt informasjon som berører deg direkte, enten igjennom epost eller SMS ved en konflikt, streik eller uravstemning.

Hva skjer hvis vi ikke kommer til enighet med arbeidsgiverne?
Da blir det brudd i forhandlingene, og deretter mekling hos Riksmekleren etter noen uker. Målet er at partene skal bli enige om en løsning.

Hvis det ikke blir enighet hos Riksmekleren, blir det streik eller lockout. Forhandlinger kan gjenopptas for å finne en løsning og avslutte eventuell streik/lockout.

AFP i privat sektor:
Et livsvarig tillegg til alderspensjon fra folketrygden som opptjenes til 62 år og utbetales fra det tidspunkt arbeidstakeren selv ønsker etter fylte 62 år. Jo tidligere uttak jo lavere årlig beløp.

Allmenngjøring
Allmenngjøring betyr at deler av tariffavtalens bestemmelser som går på individuelle lønns- og arbeidsvilkår blir fastsatt gjennom forskrift, og dermed gjeldende for alle arbeidstakerne på området. Da kan ingen arbeidstaker som dekkes av forskriften ha dårligere lønns og arbeidsvilkår enn det som er fastsatt. Fagforeninger kan søke om allmenngjøring for et spesifikt område, og søknaden blir avgjort av Tariffnemnda.

Arbeidstvist
Tvister mellom fagforening og arbeidsgiver eller arbeidsgiverforening vedrørende tariffavtaler.

Etterslep
Uttrykker at en arbeidstakergruppe har hatt en lavere lønnsutvikling enn en eller flere andre grupper som er valgt som normgiver. I hovedsak er dette brukt av en arbeidstakerorganisasjon som begrunnelse for at en gruppe skal ha en forholdsmessig større andel av et lønnsoppgjør.

Forbundsvise oppgjør
Det enkelte forbund forhandler med sine tariffparter om revisjon av hver enkelt overenskomst/tariffavtale.

Fredsplikt
Hovedavtalene og arbeidstvistloven slår fast at det ikke er lov til å streike på forhold som er regulert i tariffavtalen så lenge tariffavtalen gjelder.

Frontfagsmodellen
Modellen bygger på at lønnsveksten i Norge må tilpasses hva konkurranseutsatt sektor over tid kan tåle. Konkurranseutsatt sektor forhandler derfor først og utfallet av disse forhandlingene fungerer som en norm for andre områder som forhandles senere samme år.

Glidning
Glidning er forskjellen mellom den lønnsveksten som er avtalt i et lønnsoppgjør og den som faktisk blir realisert (målt i ettertid). Faktorer som påvirker lønnsglidningen er: Lønnstillegg som gis utenom de sentrale tarifforhandlingene, endring i alderssammensetning /ansiennitet, avgang, nyansettelser, organisasjonsmessige endringer.

Hovedavtalen
Avtale mellom YS og arbeidsgiverorganisasjon om rettigheter, plikter og grunnleggende spilleregler i arbeidslivet. Omhandler ikke lønnsbestemmelser.

Hovedoppgjør:
Hovedoppgjør er betegnelse på revisjon av tariffavtaler med gyldighetstid over flere år. I motsetning til mellomoppgjør, kan krav og tilbud omfatte alle tariffavtalens bestemmelser.

Kjøpekraft:
Kjøpekraft er disponibel realinntekt, samt mottatte trygdeytelser (for eksempel barnetrygd). Påvirkes av bruttolønnens størrelse, skattetrekk, rente, kommunale og statlige avgifter og priser på varer og tjenester.

Konsumprisindeks
Et offisielt mål på prisutviklingen på forbruksvarer i Norge. Fastsettes av Statistisk Sentralbyrå hver måned, ved at man beregner gjennomsnittlig prisendring på 700 utvalgte representantvarer. Prisendringen beregnes i forhold til et basisår.

Lavlønn
Lønn som er spesielt lav i forhold til en annen næring, eller for andre arbeidstakere, man sammenligner seg med. Gjennomsnittslønnen for industriarbeidere brukes ofte som sammenligningsgrunnlag.

Lockout
Å helt eller delvis stenge de ansatte ute fra arbeidsplassen. Lockout er et kampmiddel brukt av arbeidsgiverne.

Lokal avtale (særavtale)
En avtale mellom den lokale bedriftsklubben og bedriften. Slike avtaler kommer i tillegg til tariffavtalen.

Lokale forhandlinger
Forhandlinger på den enkelte bedrift mellom bedriftsledelsen og fagforeningsklubben på bedriften.

Lønnsglidning
Lønnsglidningen er den delen av lønnsveksten som ikke kan tilskrives tariffmessige tillegg.
For eksempel lokale tillegg, ansiennitetsopprykk og endringer i lønn som følge av skiftet stilling. Glidningen regnes inn i den økonomiske rammen for lønnsoppgjøret.

Mekling
Tariffoppgjør der partene ikke kommer til enighet, eller tvister om opprettelse av tariffavtaler, er gjenstand for tvungen mekling. Tvungen mekling etter arbeidstvistloven foretas av offentlige meklere. For å kunne starte en arbeidskamp, må konfliktvarsel sendes motparten, og samtidig til meklingsinstitusjonen. Ifølge arbeidstvistloven må riksmekleren i løpet av 2 dager ta standpunkt til om det skal legges ned foreløpig forbud mot arbeidsstans. Et slikt forbud nedlegges hvis riksmekleren antar at arbeidsstansen enten på grunn av bedriftens art eller på grunn av sitt omfang vil medføre «skade for allmenne interesser». Praksis er at forbud nedlegges ved konflikter knyttet til landsdekkende tariffavtaler. Etter at et midlertidig forbud mot arbeidsstans er nedlagt, sier arbeidstvistloven at meklingen må pågå i minst 10 dager før en av partene kan kreve den brutt. Deretter har mekleren 4 dager til å avslutte meklingen og fremme et anbefalt forslag. Dette betyr at det minst vil gå 14 dager fra det midlertidige forbudet mot arbeidsstans til en konflikt kan bryte ut.

Mellomoppgjør
En tariffavtale varer normalt i to år, men har ofte en bestemmelse om regulering av lønnssatser etter ett år. Denne reguleringen er mellomoppgjøret.

Minstelønn
Minstelønn er en nedre lønnsgrense som garanteres i en tariffavtale mellom en arbeidstakerorganisasjon og en arbeidsgiver. Ingen som omfattes av tariffavtalen, skal kunne lønnes lavere enn minstelønn. I tariffavtaler med minstelønnsbestemmelser kan det gis lokale tillegg til minstelønnen.

Normallønn
Avtaler om normallønn forutsetter at det ikke skal avtales tillegg utover normallønnen. Unntaket er dersom tillegget bygger på en produktivitetsavtale som gir de ansatte som gruppe belønning (bonus) for ekstra innsats. Normallønnen er bindende for begge parter. Ingen kan lønnes høyere eller lavere enn normallønnssatsene.

Overheng
Den prosentvise forskjellen mellom gjennomsnittslønnen i et kalenderår og lønnsnivået ved utgangen av året.

Samordnet oppgjør
Tarifforhandlinger som foregår ved at YS forhandler samlet for alle tilsluttede forbund om generelle krav, eventuelt ved at forbundene forhandler om spesielle saker i sine avtaler.

Streik
Streik er når arbeidstakere i fellesskap stanser arbeidet helt eller delvis. Streik er et kampmiddel brukt av arbeidstakerne.

Sympatistreik
Når arbeidstakere i andre bedrifter eller bransjer enn der konflikten gjelder streiker for å støtte arbeidstakerne i hovedkonflikten.

Tariffavtale
Tariffavtale er en avtale mellom fagforening og arbeidsgiver eller arbeidsgiverforening om lønns og eller arbeidsvilkår.

Tariffperiode
Tariffperioden er den tiden tariffavtalen gjelder for. En tariffperiode er som oftest to år.

Teknisk oppgjør
Forhandlinger om endringer i tariffavtalene som ikke handler om økonomi eller lønnsspørsmål.

Tjenestepensjon
Tjenestepensjon er en pensjonsordning som gir arbeidstaker rett til pensjonsytelse utover folketrygdens ytelse.

Tvungen lønnsnemd
Tvungen lønnsnemnd må vedtas av Stortinget som egen lov eller provisorisk anordning for hver enkelt konflikt, og skal bare benyttes når viktige samfunnsinteresser står på spill.

Uravstemning
Avstemning der alle medlemmene i organisasjonen skal delta. Brukes vanligvis for å stemme over forslaget til ny avtale etter et tariffoppgjør.

Økonomisk ramme
Tariffoppgjørets økonomiske ramme er kostnadene for samtlige endringer i forbindelse med tariffoppgjøret. I tillegg til generelle lønnstillegg omfatter dette også andre endringer i tariffavtalen, for eksempel endringer i arbeidstid eller lignende.

Årslønnsvekst
Årslønnsvekst benyttes normalt om lønnsveksten målt som vekst i gjennomsnittslønnen (ekskl. overtidsgodtgjørelse) for et år, målt mot gjennomsnittslønnen for et annet år (det påfølgende).