Forside Aktuelt Overvåkes på jobb – kan vente over ett år på hjelp

Overvåkes på jobb – kan vente over ett år på hjelp

YTF krever et sterkere Datatilsyn som kan gripe raskere inn mot ulovlig overvåking på jobb.

Kameraer i bussen, sporing av kjøretøyet og registrering av oppbremsinger. Sjåførenes arbeidsdag blir fulgt og logget. Men hvem griper inn når kontrollen går for langt? YTF advarer om at mulig ulovlig overvåking kan fortsette i over ett år mens en klage blir behandlet.

– Det hjelper lite å ha rett til privatliv hvis du må fortsette å jobbe under mulig ulovlig overvåking mens du venter på svar. Ansatte trenger hjelp mens det pågår, ikke lenge etterpå, sier forbundsleder Trude Sande.

Forbundsleder Trude Sande, ber Stortinget ta kontroll over stadig lengre køer i saker om personvern.

Dette var ett av temaene YTF tok opp under budsjetthøringen i Stortingets kommunal- og forvaltningskomité tirsdag 20. oktober. Kommunikasjonssjef Adrian Pracon presenterte forbundets krav om bedre vern mot overvåking, tryggere fylkesveier og et bedre kollektivtilbud.

Se videoen fra høringen nederst i saken.

Dobbelt så mange klager

I innspillet viser YTF til at Datatilsynet mottok 231 klager om personvern i arbeidslivet i 2025 – dobbelt så mange som året før. Kameraovervåking og sporing av hvor ansatte befinner seg, er blant temaene som går igjen.

Bekymringen gjelder ikke bare dem som sitter bak rattet. Også ansatte på lager og terminaler kan få arbeidsdagen overvåket og målt gjennom kameraer, sensorer og digitale systemer.

– Teknologi skal gjøre jobben tryggere. Den skal ikke bli et påskudd for å kontrollere ansatte på alle mulige måter. Du skal ikke måtte gi fra deg personvernet for å gjøre jobben din, sier Sande.

YTF ber derfor Stortinget styrke Datatilsynet, slik at saker fra arbeidslivet blir prioritert, klager behandlet raskere og ulovlig overvåking stanset.

Veiene blir ikke bedre når pengene forsvinner

YTF tok også opp regjeringens forslag om å fjerne den ekstra milliarden til fylkesveiene fra neste års budsjett. Ekstrabevilgningen ble gitt for ett år, men behovet for vedlikehold er langt fra borte. Nær 40 prosent av fylkesveinettet hadde dårlig eller svært dårlig veidekke i 2025.

– For mange er fylkesveien veien til jobb. For våre sjåfører er den selve arbeidsplassen. De trenger en trygg vei hver dag, ikke en satsing som forsvinner etter ett år, sier Sande.

YTF krever at den ekstra veimilliarden blir en fast, årlig bevilgning. Pengene må gå til vedlikehold og rassikring, slik at sjåførene kan komme trygt fram med folk og varer.

Vil ha flere avganger – ikke bare billigere billetter

Forbundet gjentok også kravet om minst to milliarder kroner ekstra til drift og vedlikehold av kollektivtransporten i fylkene. YTF vil prioritere flere avganger, bedre framkommelighet og et tilbud som fungerer gjennom hele dagen – også utenfor de store byene. Deler av pengene som er satt av til billigere billetter, kan brukes til å styrke tilbudet.

For sjåførene handler dette også om stabile arbeidsplasser og om å få flere kolleger inn i yrket – og beholde dem som allerede er der.

– Vi er ikke imot rimelige billetter. Men folk må ha en buss å gå på, og sjåførene må ha en arbeidsplass de kan stole på. Da trenger fylkene penger til å drive tilbudet, ikke bare til å sette ned billettprisen, sier Sande.

Hele høringen kan du se her.