Fikk stor etterbetaling etter tillitsvalgt oppdaget feil i lønnen

Bussjåfør Eirik Fjerdingøy i Namsskogan i Trøndelag er sikker i sin sak.

– Vi hadde ikke fått noe gjennomslag i det hele tatt dersom vi ikke hadde fått hjelp av Ole. Det finnes ikke velvilje hos arbeidsgiver, og alt har blitt dysset ned når vi prøver å komme med krav eller forslag.

Sammen med kollegaene Knut Jostein Nyeng og Petter Mathisen har han fått god og bokstavelig talt verdifull hjelp fra YTFs avdelingsleder i området, Ole Moen.

Etter flere møter med arbeidsgiveren og en nøye gjennomgang av lønnsslippene gjennom fire år, har de tre sjåførene fått medhold i et lønnskrav på over 200.000 kroner.

Feilene knyttet seg til manglende ansiennitetstillegg, manglende modultillegg, for lavt deltskiftstillegg, manglende ubekvemstillegg og manglende tillegg for fagbrev. Sjåførene er ansatt i selskapet Trones Persontransport, en underleverandør til Vy Buss i Trøndelag.

– Ved påsken i 2025 spurte Erik meg om hvordan reglene for ansiennitet egentlig er, forteller Ole Moen.

Han er leder for YTFs avdeling Trøndelag Nord (17). Da Moen traff Fjerdingøy i forbindelse med et kurs, kom de to sjåførene inn på reglene for ansiennitetsberegning.

– Det var feil. Bussbransjeavtalen er tydelig på at kjøring med lastebil skal godskrives fullt ut, sier Moen.

Feilen innebar at Fjerdingøy fikk 11 kroner for lite utbetalt hver time i de tre første årene av arbeidsforholdet, men feilen stoppet ikke der.

– Da jeg begynte å se på lønnsslippene til Eirik, så jeg at han heller ikke hadde fått lønn for yrkeskompetansebeviset eller bedriftsinterne kurs.

Ifølge Bussbransjeavtalen skal sjåfører motta et tillegg på 9 kroner per time etter at de har tatt kurs i yrkessjåførkompetanse (YSK) og bestått den påfølgende testen. Videre skal sjåfører også få 3 kroner i tillegg per time for bedriftsinterne kurs.

Fjerdingøy hadde ikke fått tilbud om bedriftsinternt kurs, og han var heller ikke kjent med lønnstilleggene kurset skulle utløse.

Ifølge Bussbransjeavtalen skal arbeidsgiver skriftlig informere de ansatte om muligheten til å ta etterutdanningstesten (YKB) og den bedriftsinterne modulen. Dette skal skje minst to ganger per år.

– Her hadde vi et klart tilfelle av at arbeidsgiveren ikke hadde oppfylt kravene i Bussbransjeavtalen, sier Moen.

Ifølge foreldelsesloven kan man normalt fremme krav om manglende lønn i inntil tre år. Men i denne saken ble det kravene som oppdragsgiver AtB stiller til operatørene og deres underleverandører som ble avgjørende.

I AtBs avtaler med operatørene, for eksempel Vy, Tide og Boreal, slås det fast at den landsdekkende tariffavtalen skal følges. Avtalen gjelder også for operatørenes underleverandører.

Videre står det at eventuelle brudd på avtalen mellom operatøren og AtB kan medføre at AtB holder tilbake et beløp tilsvarende det dobbelte av hva operatøren eller underleverandøren eventuelt har tjent på avtalebruddet. Det innebar at AtB i dette tilfellet kunne holdt tilbake et beløp tilsvarende minst det dobbelte av det Trones Persontransport hadde spart ved å ikke utbetale tilleggene for ansiennitet, deltskift, ubekvem arbeidstid, bestått YSK/YKB eller modulene.

– Til slutt beregnet jeg hvor mye Trones Persontransport hadde bommet på i lønnen. Det manglet ansiennitetstillegg fra starten av arbeidsforholdet og det manglet tillegg for bestått YSK for 3,5 år. I tillegg la jeg til grunn at Eirik skulle blitt tilbudt et bedriftsinternt kurs innen en viss tid, og at han derfor hadde tapt på det også.

Til sammen utgjorde kravet over 150 000 kroner.

I arbeidet med kravet sjekket Moen også lønnsutbetalingen til Fjerdingøys kolleger, Knut Jostein Nyeng og Petter Mathisen. Også her viste det seg å mangle utbetalinger. Nyeng hadde til gode 20 000 kroner og Mathisen 30 000 kroner.

Etter en periode med dialog valgte ledelsen i Trones Persontransport å godta kravet i sin helhet. De tre sjåførene fikk også utbetalt forsinkelsesrenter for den manglende lønnen. Utbetalingene tok utgangspunkt i kravet Moen hadde beregnet for de tre sjåførene.

– Det var et stort regnestykke, og det tok noen timer å gå gjennom alle tallene og regne ut hvor mye selskapet skyldte sjåførene nøyaktig, sier Moen.

Han tror det er flere bussjåfører som kan være utsatt for samme feil som de tre sjåførene fra Namsskogan.

Styreleder Kristin Smestad i Trones Persontransport mener kritikken om manglende velvilje er urettferdig.

– Vi har hele tiden prøvd å gjøre det som er riktig, så det synes jeg er urettferdig. Vi har forsøkt å ordne opp i dette helt siden vi ble gjort oppmerksomme på at dette var feil. Og vi har nå etterbetalt de manglende tilleggene. Vi beklager jo at dette ble feil, sier Smestad og legger til at selskapet også har etterbetalt for tillegg som ligger over tre år tilbake i tid.

– Det er krav som egentlig er foreldet, men vi ønsker å gjøre ting etter boka – så det var et poeng for oss å etterbetale også dette.

Smestad eier og driver det lille transportselskapet sammen med samboeren, Eivind Trones. Sistnevnte har kjørt buss siden 1990 og har i tillegg vært arbeidsgiver og drevet taxivirksomhet siden starten av 2000-tallet. I mange år var virksomheten organisert som et enkeltpersonforetak, men samboerparet etablerte et AS da selskapet inngikk avtalen med Vy Buss i 2021.

– Da vi fikk tilbudet, tenkte jeg at det nok ble litt mer oppgaver. Men hadde jeg visst hvor krevende det kom til å bli, så hadde jeg aldri i verden sagt ja, sier Smestad.

For å håndtere etterbetalingen av lønnen til sjåførene, har ekteparet kuttet i egen lønn og utsatt utbetaling av feriepengene til seg selv.

– Det er veldig stressende og egentlig psykisk tøft å stå i dette. Det er utfordrende økonomisk, og noen kvelder har jeg vært så bekymret at det har vært vanskelig å få sove. Vi har hatt en del sykefravær blant sjåførene, og vi blir jo bøtelagt dersom vi ikke klarer å gjennomføre rutene. Så det er et veldig hardt press. Anbudsregimet kan være drepen for små firmaer.

Det var et stort regnestykke, og det tok noen timer a ga gjennom alle tallene og regne ut hvor mye selskapet skyldte sjåførene nøyaktig

Ole Moen, leder for YTFs avdeling 17

– Føler du at dere fikk tilstrekkelig informasjon fra Vy Buss da dere inngikk avtalen?

– Vi har fått informasjon, og vi har en person vi kan kontakte dersom vi har spørsmål, men det kan likevel være vanskelig. Det er ikke alltid at man vet hva man ikke vet. Det er mange detaljer i Bussbransjeavtalen som kan være vanskelig å finne ut av, sier Smestad og nevner kravet om interne kurs som et eksempel.

Det finnes i dag ingen beskrivelse eller krav til hva de interne kursene skal inneholde.

– Jeg er ikke økonom, og det er ingen steder der jeg kan slå opp for å få detaljer i Bussbransjeavtalen forklart. Vi har gjort så godt vi kan, men det er ikke bare lett, sier Smestad.