Avgifter får elbuss til å lønne seg

Faktorene er mange og usikkerheten stor, men beregninger viser at kostnadene ved kjøp og drift av elbusser er lavere enn for dieselbusser.

Elbussene har høyere innkjøpspris, men lavere driftskostnader sørger for at elbussene er billigst etter 7,3 år på veien. Det er konklusjonen i en analyse gjennomført av konsulentselskapet Stakeholders på oppdrag fra NHO Transport og Kollektivtrafikkforeningen.

I analysen vurderes kostnadene ved innkjøp og drift av en standardbuss på 12 –15 meter. Man har tatt utgangspunkt i at bussene kjører 60 000 kilometer per år og at batteriet holder i hele kontraktsperioden, som er satt til 12 år.

Med disse forutsetningene er elbuss det mest lønnsomme valget. Netto besparelse vil da ligge på 1,33 millioner kroner per buss i 12-årsperioden.

Rådgiverne som har utarbeidet analysen peker på flere usikkerhetsmomenter i beregningen, blant annet usikkerhet rundt energiprisene og risikoen for endringer i de offentlige avgiftene. Beregningen tar utgangspunkt i at CO2-avgiften økes i 2035. Det er i dag bred politisk enighet om at avgiften skal økes, men den siste tids uro i energimarkedet har tydelig illustrert hvordan politikerne kan ombestemme seg. Dersom CO2-avgiften ikke økes, vinner ikke elbussene regnestykket før i det 11. året på veien.

Senior partner Svein Thompson er en av rådgiverne i Stakeholders som har jobbet med analysen. Han mener analysen tydelig får frem hvor viktig klimapolitikken er. En tydelig seier for elbuss krever at CO2-avgiften økes uten at veibruksavgiften for diesel settes ned.

– Uten en betydelig forskjell i driftskostnader per kilometer er innkjøpskostnadene ennå for store til at elbussen lønner seg. Det gjelder både buss og ladeanlegg. Det er stor variasjon i kostnader for bygging av ladeanlegg, så her må man regne på hvert enkelt tilfelle, sier Thompson til Yrkestrafikk.

Han tror regnestykket kan bevege seg i favør av elbusser de neste årene.

– En forventet nedgang i prisen på batterier og større produksjonslinjer for elbusser, vil bidra til at elbussen nok fortsetter å kjøre fra dieselbussen, så lenge driften ligger på 40 000 kilometer årlig eller mer.

Ved analyse av kostnader over tid er det viktig å huske at en krone i dag er langt mer verdt enn en krone om 10 år. I slike analyser er det derfor vanlig å gjennomføre en såkalt neddiskontering av de fremtidige kostnadene og inntektene for å finne nåverdien.

Når rådgiverne anvendte denne teknikken, fikk de høye investeringskostnadene for elbusser større utslag, samtidig som effekten av rimeligere drift – særlig på slutten av perioden – ble dempet. Dermed viser det seg at det tar 9,3 år før elbusser i Sør-Norge slår dieselbussene. I Nord-Norge vil lavere kraftpriser sørge for at elbussene kommer bedre ut.

I fjor vurderte rådgiverne i Stakeholders også klimaeffektene ved bruk av elbusser kontra fossilbaserte kjøretøy. Bakgrunnen var bekymringer knyttet til utslippene batteriproduksjonen utløser.

Den gang landet analysen på at en elbuss må kjøre rundt 40 000 kilometer i året for å kompensere utslippene knyttet til batteriproduksjonen.