Hvem skal ta over rattet?

Vinteren fester sakte, men sikkert grepet over veiene og busstoppene i Tromsø. Bak rattet på rute 20 sitter Jan Jarl Steingård, tillitsvalgt for bussjåførene i Tides avdeling Tromsø og leder for YTFs avdeling 11. Siste passasjer er sluppet av og Steingård har en pause på 12 minutter før neste tur starter.

– Dette fungerer ikke over tid. Det sliter ut arbeidsstokken, og det er dyrt for bedriften.

Jan Jarl Steingård

Det er bemanningssituasjonen han snakker om. Tides avdeling i Tromsø mangler i dag rundt 80 faste sjåfører for å dekke den avtalte produksjonen. Mangelen på folk har blitt hverdag for ledelsen og de ansatte i selskapet. Da Tide overtok busskontrakten i Ishavsbyen sommeren 2019, meldte selskapet at det trengte 40 nye sjåfører og i dag er behovet doblet.

– Mitt forslag er å få lønna opp. Det sier seg selv at ungdommen som i dag går på videregående ikke er interessert i å kjøre buss. Det første de ser på er skiftordningen, og det vi tilbyr – det vil de ikke ha. I tillegg vil de tjene masse penger, og da er det andre bransjer som kan friste dem med mer, sier Steingård.

Han forteller at selskapet i dag er blitt helt avhengig av innsatsen fra timesansatte. Og blant de timesansatte er det mange tidligere faste ansatte som selv har valgt å si fra seg den faste jobben i bytte mot mer kontroll over egen jobb og fritid.

– De timesansatte sier nei takk når de blir spurt om delte skift, og da øker andelen delte skift for de fast ansatte som er igjen i selskapet, sier Steingård.

Da Tide vant avtalen i Tromsø, ble kravene til punktlighet økt og antall bussavganger skulle opp med 26 prosent sammenlignet med avtalen fylkeskommunen på det tidspunktet hadde med Nobina. Seks år senere tyder mye på at Tide lovte for mye i anbudsrunden. Siden 2023 har selskapet blitt ilagt over 10 millioner kroner i bøter på grunn av innstillinger på grunn av sjåførmangel.

– Kjøretiden er stram. Vaktene er lange. Og du blir sliten. Folk blir sykmeldte og borte fra jobb. Det er en vond spiral, sier Steingård.

På hjørnekontoret til Tide i Tromsø sitter avtroppende områdesjef Magnar Nilssen. Med noen uker igjen i sjefsstolen, beskriver han en krevende situasjon for selskapet.

– Tariffavtalen har ikke tatt innover seg at arbeidslivet har endret seg. Det gjør at fast ansatte i dag kommer dårligere ut enn timessjåførene, sier Nilssen og peker på følgende:

Samme dag som Nilssen møter Yrkestrafikk, blir han kontaktet av en sjåfør som har fått beskjed om å flytte fra leiligheten fordi den skal legges ut på Airbnb. Bussjåførene blir rett og slett presset ut av boligmarkedet. Den andre utfordringen er arbeidsledigheten, eller fraværet av den. I oktober var den registrerte ledigheten i Troms på 1,2 prosent. Få steder i landet har en lavere ledighet.

Nilssen, som selv startet i bransjen som sjåfør, har nå vært toppleder for forskjellige busselskaper i Tromsø i 24 år. Før han ble områdesjef i Tide, var han driftssjef både for Tromsbuss, Cominor og Nobina. Ved siden av lederstillingene har Nilssen i mange år vært en aktiv lokalpolitiker, og han representerer i dag Arbeiderpartiet på fylkestinget i Troms.

– Hvordan føles det at dine lojale, fast ansatte blir møtt av timeskolleger som forteller dem at de tjener mer?

– Nei, det er ikke bra. Det skal lønne seg å være fast ansatt, og vi skal ta vare på de fast ansatte, sier Nilssen.

– Hva tenker du er løsningen på sjåførmangelen?

– Jeg tror vi må se på arbeidstidsordningene, altså turnusen. Og vi må sikre at det er mer gunstig å være fast ansatt enn timeansatt.

Utfordringene med sjåførmangel har vært et tema i bussbransjen i over 15 år. En rekke kampanjer og tiltak for å rekruttere nye, unge sjåfører har så langt ikke klart å snu utviklin­gen. I 2024 var gjennomsnittsalderen for buss-og trikkesjåfører 51,7 år. Det er 10 år høyere enn i arbeidslivet generelt.

En av dem som prøver å snu denne tren­den er Trond Helge Henriksen, daglig leder for Opplæringskontoret for bil & transportfag i nord. Opplæringskontoret jobber med rekrut­tering og oppfølging av lærlinger til transport­bransjen. Gjennom jobben møter Henriksen jevnlig ungdommer som vurderer en karriere i sektoren, men det er langt mellom de som kan tenke seg å sette seg bak rattet på en buss.

– For buss kommer du ikke utenom at omdøm­met er en utfordring. Mange av ungdommene vi møter, har vært passasjerer på skolebuss i mange år. De har sett hverdagen til sjåførene og arbeidsplassen deres, men det er ikke et yrke de selv har på radaren, sier Henriksen.

Jakten på nye, unge sjåfører starter ifølge ham med å få ungdommene interessert i yrkesfag generelt. Neste steg er å få elevene til å velge Vg1 Teknikk og industriell (TEK) pro­duksjonfor det første året på videregående. Deretter må elevene velge Vg2 Transport og logistikk (TL) før de til slutt må velge læretid i Yrkessjåførfaget.

– Blant de dere får inn på yrkessjåførfag, er det vanskelig å få dem til å velge lærlinge­plass på buss?

– Ja, det er dessverre det. Og det tror jeg det er flere grunner til. Hovedgrunnen er kanskje at elevene som går på Vg1 TEK, får en ganske teknisk opplæring. De lærer seg å sveise, de lærer seg maskinarbeid, og de utvikler en interesse for motor. Den interessen sender dem gjerne inn mot godsmiljøet. Der finner de et miljø som er tydeligere motororientert enn bussmiljøet, svarer Henriksen.

– Den andre, og her må jeg nesten komme med et spark til bussnæringen, er hvordan elever på Vg2 TL som er ute i praksis blir behandlet. Jeg opplever at elevene blir sendt ut til selskapene og får et par dager der de sitter på en bybuss og er innom vaskehallen. Jeg mener næringen må se på hvordan disse dagene kan brukes best mulig. Målet må være at elevene som er ute i praksis, skryter av bedriften og yrket når de kommer tilbake til skolen. Disse praksisdagene er, etter min mening, bedriftenes aller viktigste rekrutteringsarena.

Henriksen mener bussbransjen har mye positivt å spille på.

– Det er en jobb der ting er rent. Du har normalt godt materiell og forutsigbare arbeidstider og betingelser. Du kan veksle mellom rutebuss og turbuss. Kjører du turbuss, bor du på hotell og spiser på restaurant. Det synes de unge er spennende. Og du tjener egentlig ganske godt, fordi du også kan jobbe i periodene du har fri. Jeg tror vi er for lite flinke til å selge inn bussbransjen.

Henriksen vet at EUs femmilsgrense for sjåfører under 21 kan være en utfordring for flere selskaper, men minner om at det også er mulig å få 19-åringer godkjent for kjøring av ruter over 5 mil dersom de har bestått YSK-prøven.

Han har også tanker rundt hvem bransjen bør sende ut i rekrutteringsarbeidet og hvem som bør møte elever i praksis og lærlinger.

– Vi vet jo at bussbransjen er overfylt med «gamlinger», og jeg må være så ærlig at jeg sier at det nytter ikke å sende gamlinger på min egen alder ut til skolene for å drive rekrutteringen. Elevene må møte noen som de opplever som mer relevant og troverdig i forhold til hvor de selv er i livet. Bransjen bør heller bruke de unge sjåførene for å pro­motere yrket.

En slik ung sjåfør er Alexandra Willumsen- Mathisen. Hun er riktignok ikke bussjåfør, men er lærling i Posten og har akkurat fått førerkort for lastebil. Willumsen-Mathisen tok først to år med helsefag på videregående før hun la helsefagkarrieren på hylla til fordel for påbyg­ging for generell studiekompetanse. Men en tilværelse som student på en høgskole eller et universitet fristet egentlig ikke, og da Willumsen-Mathisen fikk høre om muligheten til å bli sjåførlærling, slo hun til.

– Jeg har aldri likt å sitte på skolebenken. Det er mye bedre å være ute og gjøre ting i praksis.

Denne vinteren skal hun, sammen med Opplæringskontoret for bil & transportfag, besøke ungdomsskoler i Troms for å mar­kedsføre sjåførfaget.

– Får du noen spørsmål fra elevene du møter på ungdomsskolene?

– Ja, det er jo noen som spør om det er gøy å kjøre lastebil. Da svarer jeg «ja, selvfølgelig».

Jon H. Stordrange har gjennom stillin­gen som administrerende direktør i NHO Transport jobbet med bransjens rekrutte­ringsutfordringer i snart 15 år. Han påpeker at utfordringen ikke bare gjelder Norge, men alle land i Vest-Europa.

Tilbake i 2016 la Urbanet Analyse, på opp­drag for NHO, frem en rapport som viste at det i Norge var behov for 1 000 nye bussjåfører hvert år frem til 2030. Flere bussruter og flere avganger, kombinert med et skred av pensjo­neringer fra en stadig eldre sjåførstand, ville skape et behov for 14 000 nye sjåfører.

Ni år senere ser man at beregningen traff godt. Hver tredje måned rapporterer busselskapene inn til NHO Transport hvor mange sjåfører de mangler. Ved inngangen til oktober var tallet 682 sjåfører, ned fra 727 per 1. juli.

– Vi har god erfaring fra ordninger der kommende sjåfører får dekket kostnaden ved utdanning. I Trondheim, der AtB har bidratt, har busselskapene fått mange, godt kvalifiserte søkere. Problemet er hvem som skal betale for dette. Bransjen er underfinansiert, og arbeidsgiverne er allerede økonomisk presset, sier Stordrange.

– En annen viktig ting vi kan gjøre, er å få ned sykefraværet. Det vil gi stor effekt dersom vi får ned sykefraværet med 2 til 4 prosentpoeng. Vi vet at sykefraværet i dag sliter på sjåførene. Fraværet gjør at det blir mer behov for overtid. Det sliter på de sjåførene som er igjen, og det er dårlig økonomi.

– Hvordan kan man få ned sykefraværet?

– Dersom det fantes en kvikkfiks, så hadde vi gått for den, men så lett er det nok ikke. Vi ser at fraværet varierer en hel del fra sted til sted, og det er jo litt rart. Men det kan være et uttrykk for at deler av dette er kultur- eller stedsavhengig. Vi vet at det ikke er lett å endre på det, men vi er alle tjent med at vi tar en diskusjon rundt dette.

Jon H. Stordrange

Til de som mener økt lønn er løsningen på utfordringene, har NHO-lederen lite å by på foreløpig.

– Det får vi ta i lønnsforhandlingene til våren.

– Hva tenker du om omfanget av delte skift? Tror du mindre bruk av delte skift kan gjøre yrket mer familievennlig?

– Dette er noe vi diskuterer, og det kommer nok til å bli en del av årets lønnsoppgjør på en eller annen måte, uten at vi skal foregripe det nå.

Litt sør for Tromsø, i Harstad, tar Connect Bus nye grep for å fylle opp vaktlistene. Siden 2019 har selskapet hentet bussjåfører i Spania for å gi dem jobb i Rogaland, nå er fire av disse sendt videre til Harstad, og flere er på vei.

Tillitsvalgt for bussjåførene hos Connect Bus i Harstad, Steinar Olsen, er glad det kommer flere hender som kan holde i rattet, men innrømmer at det er litt spesielt at det er sjåfører fra Spania som nå skal kjøre rundt på vinterføre i Harstad.

– Det er bra vi får hjelp, for nå er det krise her i Harstad. Overtidsbruken er på all time high. Vi har per dags dato ikke innstilt noen turer, men vi kjører all den overtiden vi har lov til.

– Hvordan har dere havnet i denne situasjonen?

– Det slutter flere sjåfører enn vi får inn nye. I mars mistet vi tre sjåfører som nådde 75-års­grensen, og det er også andre som har slut­tet. Det var sjåfører som bidro masse, og det merkes at de ikke lenger kjører for oss. I tillegg har vi et veldig høyt sykefravær, sier Olsen.

Han forteller at selskapet hele tiden søker etter sjåfører, men at det sjelden kommer inn reelle søknader.

På Sommerlyst ungdomsskole i Tromsø fylles gymsalen med elever. Langs veggen har representanter for yrkesfagene satt opp stands og utstillinger. Ved en av standene dannes det en kø, elevene vil gjerne kjøre lastebilsimulatoren fra Opplæringskontoret for bil & transportfag. I køen er det flest gutter, men det er også noen jenter som vil prøve seg bak rattet.

Litt lenger bak i gymsalen står 15-åringene Ulla Elise Nybakken og Freya Steele i prat med bussjåfør Jan Jarl Steingård. Han forteller jentene om høy jobbsikkerhet og en rask vei til jobb. De to jentene følger høflig med før de går videre. Til Yrkestrafikk forteller Freya at hun ikke vet hva hun skal bli når hun blir stor, men at det mest sannsynlig blir yrkesfag.

– Kunne du tenke deg å bli bussjåfør?

– Det høres ut som et gøy yrke, men det virker litt stressende. Jeg tar selv bussen hjem fra skolen, og der står alle tett i tett. Det føles som en million elever, og det virker veldig stress å være sjåføren. Men jeg skal vurdere det, svarer 15-åringen. Venninnen Ulla Elise mener bussjåfør høres ut som er interessant yrke, men det er ikke aktuelt, sier hun.

– Jeg er mer interessert i andre yrker.