Din handlekurv er tom.
Logg inn
SøkDet vi lærte på veien
De er blant YTFs eldste medlemmer og har alle mange tiår bak seg som sjåfør eller funksjonær. Nå deler de sine råd til dagens sjåfører, funksjonærer og andre som jobber i bransjen.
Lytt til saken
0:00
0:00
Lytt til saken
0:00
0:00
Erfaringer og livsvisdommer er delt i samtale med redaktør i Yrkestrafikk, Øyvind Henriksen.
En positiv innstilling gjør livet bedre
Alder: 88 år
Yrkeserfaring: Eilertsen jobbet i 36 år som funksjonær i Lofoten Trafikklag og Nordtrafikk. Han har også kjørte lastebil og buss, både i Lofoten og Oslo.
Verv: Eilertsen har vært tillitsvalgt i en årrekke for YTF, blant annet gjennom 12 år som leder for kontrollkomitéen.
Livet har vært fullt av utfordringer, men det er jeg ikke lei meg for. Jeg har hele livet – i hvert fall så langt jeg kan huske – hatt stor glede av å løse utfordringer. Når man finner en løsning, så blir man glad og lykkelig. For meg har det resultert i et artig og mangfoldig liv.
Jeg tror man kommer langt med å prøve å etablere mest mulig positive holdninger til det som skjer i livet.
Harald S. Eilertsen
Jeg vokste opp på småbruk og lærte tidlig at «man skulle arbeide». Når vi hadde lært å gå, da hadde vi òg lært å reise torv, ta opp potet og gjete krøttera. Hvis det ble ei ledig stund, så hadde kanskje mamma lagd en ball av tøystoffrester, så vi kunne spille fotball i et grustak.
Jeg tror man kommer langt med å prøve å etablere mest mulig positive holdninger til det som skjer i livet. Det er klart at du kommer til episoder som er ubehagelige, og du får perioder som kan være tunge, men med litt positiv håndtering av tankestoffet, så finner du gode løsninger.
Jeg er utrolig takknemlig for alt jeg fikk være med på i min yrkeskarriere. Høydepunktene må være de gangene jeg fikk være med på å skape noe nytt. På starten av 70-tallet var jeg på vegne av Lofoten Trafikklag med på etableringen av Linjegods. Vi representerte hele Nord-Norge i prosessen, og jeg møtte mange positive mennesker, både sjåfører og bedriftsledere. Det var to fantastiske år for meg.
Jeg husker også veldig godt hvordan jeg fikk være med på etableringen av cruisebåthavna utenfor Leknes. Jeg hadde ansvaret for bussløsningene. Etter at jeg ble pensjonist, har jeg jobbet deltid som sikkerhetsvakt ved havnen, og det gjorde jeg altså helt til i fjor. Det ble til sammen 40 år med jobb på cruisehavna.
Får du muligheten til å være med på å skape noe nytt, grip muligheten. Det er mitt råd.
Stress løser ingen ting
Alder: 75 år
Yrkeserfaring: Larsen har 27 år som bussjåfør i Haugaland Billag og Tide.
Verv: Larsen har vært tillitsvalgt med en rekke lederverv i YTF, både lokalt og regionalt. Han har ledet YTFs Pensjonistforening siden 2020.
Jeg ble sjåfør da jeg var godt voksen, og i starten stresset jeg med å holde tidsplanen jeg fikk fra kjørekontoret. Men jeg lærte forholdsvis fort at det nyttet ikke å stresse. Plutselig står du dønn i ro i en kø i en halvtime. Det får du ikke gjort noe med, og du trenger ikke stresse.
Jeg har kjørt med turbuss, og det var det det samme. Rundt Haugesund er det mange ferger, og dersom jeg var forsinket så kunne jeg legge meg ti kilometer over fartsgrensen og risikerte en bot for å nå den planlagte fergeavgangen, men jeg skjønte at sånn kan man ikke holde på.
I bussyrket er det kollegiale helt fantastisk. Du kan komme rett inn fra gata og du får skikkelig god oppfølging fra kolleger som vil deg vel.
Karsten A. Larsen
En gang hadde jeg kjørt en gruppe til Roma, og på vei hjem var båten inn til Kristiansand forsinket. Vi skulle rekke en ferge på veien til Haugesund som gikk hver halvtime frem til klokken ett på natten, etter det gikk den kun annenhver time. Vi lå dårlig an for å rekke fergen klokken ett, og en av passasjerene sa at nå måtte jeg få opp farta. Da svarte jeg at hun måtte slutte å mase og heller høre med mannen sin om han var enig. Du skjønner han var politi. Jeg la til at dersom jeg mistet lappen, så mister vi i hvert fall ferga.
I bussyrket er det kollegiale helt fantastisk. Du kan komme rett inn fra gata og du får skikkelig god oppfølging fra kolleger som vil deg vel. Tidligere var det også mindre press fra ledelsen enn det er i dag. Innføringen av anbudssystemet har ført til at sjåførene nå er skviset til yttergrensen, både økonomisk og tidsmessig.
Men jeg har opplevd masse spennende, særlig på turene i Europa Høydepunktet var kanskje da jeg var på tur med et tensing-kor fra Haugesund. De hadde fått en avtale om at de skulle synge – i 45 sekunder – for pave Johannes Paul II. Etter fremføringen kom noen av disse vaktene og fortalte at paven ønsket oss opp på podiet der han satt. Det var spesielt. Paven håndhilste på lederen for koret, som etterpå henrykt sa at han aldri skulle vaske den hånden igjen. Men han var jo lege, så det gikk neppe lenge.
Sa for lite nei
Alder: 74 år
Yrkeserfaring: Herringbotn har kjørt buss i Mosjøen siden 1979. Da han startet opp, var navnet på arbeidsgiveren Helgeland Bilruter. Herringbotn kjører fortsatt, men det har vært noen salg og virksomhetsoverdragelser siden oppstarten. I dag heter arbeidsgiveren Boreal.
Verv: Herringbotn har hatt en rekke tillitsverv lokalt siden 1981. Han har to år bak seg som medlem i sentralstyret og er i dag nestleder i YTFs Pensjonistforening.
Når jeg ser tilbake på årene som sjåfør, så tenker jeg at jeg nok var litt for ærekjær. Jeg kjørte alt for mye ei stund, og noen somre var jeg nesten ikke hjemme. Jeg ville være en som stilte opp, og vi var i etableringsfasen, så jeg ville jo også tjene pengene. Men det har sin pris. Det ble mange somre der jeg var borte fra barna. Jeg gikk glipp av tid sammen med dem i småbarnsårene, og det gikk også litt ut over henne som var igjen hjemme. Dersom jeg hadde hatt muligheten til å gjøre det om igjen, så hadde jeg sagt mer nei.
Hvis jeg skal gi et råd til unge sjåfører i dag, så er det at de må slappe av. Man må ta det med ro og ikke stresse.
Bjørnar Herringbotn
Hvis jeg skal gi et råd til unge sjåfører i dag, så er det at de må slappe av. Man må ta det med ro og ikke stresse. Man skal kjøre etter forholdene og i hvert fall ikke kjøre fortere enn forholdene tillater. Jeg har selv ikke kommet i noen alvorlige episoder, men i starten tenkte jeg ikke så mye over konsekvensene av en eventuell ulykke. Det ble jeg mer bevisst på etter hvert.
For lenge siden gikk jeg på det vi kalte for et smilekurs. Det var jo et servicekurs, men et av poengene var at vi skulle lære oss å ta kundene godt imot. Og det er klart at når du er hyggelig med kundene, møter dem med blikket og hilser ordentlig – så får du også mye bedre tilbakemeldinger. Det er jo hyggelig i seg selv, og dersom du kjører turbuss – kanskje det også hjelper på tipset du får fra passasjerene når turen er over.
Og så må man huske at jobb ikke bare er jobb, det er også det sosiale livet man har med kollegene. I Mosjøen synes jeg vi har et veldig godt miljø. Praten går og det blir jo også en del tullprat. Og det har jeg jo sagt; hadde ikke tullpraten vært oppfunnet, så skulle jeg ha funnet han opp.
Er du i tvil, be om hjelp
Alder: 70 år
Yrkeserfaring: Olsen har kjørt sporvogn fra 1973 og buss fra 1981. Ble pensjonist i 2021.
Verv: Olsen har hatt en rekke tillitsverv fra midten av 70-tallet, først i Norsk Kommuneforbund og så i YTF. Olsen er i dag sekretær i YTFs Pensjonistforening.
Jeg vil starte med å si at det er lurt å engasjere seg. De siste årene jeg var tillitsvalgt og yrkesaktiv, slet vi med å få noen til å stille som tillitsvalgt, selv om Unibuss er en stor organisasjon. Folk burde prøve. Det er veldig givende.
Dersom jeg skal gi ett råd til nye tillitsvalgte, så er det at de må se kollegaene sine. Med det mener jeg at de må spørre folk hvordan de har det, stille opp for dem og prøve å løse problemene de forteller om.
Steinar Olsen
Jeg er sikker på at jobben jeg hadde ble veldig mye mer variert og spennende takket være de vervene jeg tok. Som tillitsvalgt får du gleden av å hjelpe og støtte kolleger, men du får også et godt innblikk i driften av selskapet. Jeg satt blant annet i styret til Sporveien og Kollektivtrafikkens Personellservice, og det lærte jeg veldig mye av.
Dersom jeg skal gi ett råd til nye tillitsvalgte, så er det at de må se kollegaene sine. Med det mener jeg at de må spørre folk hvordan de har det, stille opp for dem og prøve å løse problemene de forteller om. Samtidig skal man huske at du som tillitsvalgt noen ganger vil møte kolleger som har gjort en feil, men som strever med å se det selv. Da er det bedre om du kan hjelpe dem med å innse hva de har gjort feil, men selvfølgelig også hjelpe dem gjennom den erfaringen.
Jeg har møtt tillitsvalgte som startet som veldig høye og mørke. Da kan man raskt ende opp med å forsvare medlemmene på en måte som gjør mer skade enn nytte.
Når du er i tvil, så bør du be om hjelp. Du trenger ikke ha svaret på alt selv og husk at du kan kontakte forbundet sentralt. Der får du god hjelp.
Ta vare på passasjerene, så tar de vare på deg
Alder: 79 år
Yrkeserfaring: Austmo har kjørt buss i Verdal siden 1972 og frem til 2021 for Fylkesbilene i Nord-Trøndelag, senere Trønderbilene.
Verv: Austmo har vært tillitsvalgt lokalt siden slutten av 70-tallet og nå medlem i styret til YTFs Pensjonistforening.
Da jeg startet som bussjåfør, hadde jeg en godt voksen kollega som var kjent for å være en surpomp. Når han kjørte skolebuss, kjeftet han på barna og kastet dem av bussen dersom de ikke hørte etter. Men det virket mot sin hensikt. Det gikk sport blant barna i å terge ham.
Selv var jeg ganske sjenert og forsiktig, men jeg forstod raskt at kunsten i å håndtere elevene lå i å få dem på sitt lag.
Terje Austmo
Selv var jeg ganske sjenert og forsiktig, men jeg forstod raskt at kunsten i å håndtere elevene lå i å få dem på sitt lag. For å få til det, må man gi dem en ordentlig hilsen når de kommer på bussen, gjerne bruke navnet deres og gjerne prate litt med dem.
Men jeg husker en episode fra tiden da jeg kjørte skolebuss med elever fra bygda der jeg bodde selv. Blant elevene var det en liten røver, og han laget litt bråk. Da han skulle gå av bussen, spurte jeg ham om han kunne oppføre seg litt bedre, eller om jeg måtte snakke med foreldrene hans. Han gjorde seg litt høy der han stod og spurte om jeg kjente faren hans. Og det gjorde jeg jo. Jeg sa navnet på faren og fortalte at jeg kjente ham godt. Da krympet gutten der han stod og sa at jeg ikke trengte å prate med foreldrene. Etter det oppførte han seg kjempefint.
Det er lov å bruke litt list
Alder: 75 år
Yrkeserfaring: Tveit har kjørt buss i 49 år i Nordhordland. Det var litt byruter i Bergen, mest lokalbuss, men også turbuss.
Verv: Tveit har hatt en rekke tillitsverv lokalt, regionalt og nasjonalt, blant annet som nestleder i sentralstyret.
En ting jeg lærte ganske tidlig, er at du kommer ingen vei med ledelsen dersom du søker konflikt. Du kan ikke be en sjef om å ryke og reise, for da greier du aldri å få til en god løsning.
Jeg hadde en gang en veldig grei leder, men han hadde litt humørsvingninger. Jeg var hovedtillitsvalgt og skulle ta opp en sak der vi trengte hans velsignelse for å komme videre. Da jeg kom til møtet, startet vi med å snakke litt om været, og da merket jeg på humøret hans at han ikke var klar for den praten jeg hadde planlagt. Jeg husker at jeg sa til meg selv: «Du kan ikke legge dette frem nå.» I stedet latet jeg som om jeg hadde glemt en annen avtale, og unnskyldte meg med at jeg måtte gå.
Noen dager senere hørte jeg at han var innom sjåførene og at han var i godt humør. Da benyttet jeg sjansen og gikk opp til ham etterpå. Jeg sa til ham at det var kjekt at han kom innom og pratet litt med sjåførene, og fortsatte med at jeg hadde en sak jeg gjerne ville lufte for ham. Da tok jeg opp saken der vi trengte godkjenning fra ham, og godkjenningen fikk vi.
(…) til alle som vurderer å bli tillitsvalgt: Det er bare å stikke hodet frem. Jeg er veldig glad for at jeg gjorde det. Jeg har fått vært med på utrolig mye, og det er fordi at jeg en gang for veldig lenge siden sa «ja» til å være tillitsvalgt.
Arnold Tveit
Så det er lov å bruke litt list, og det er lurt å time budskapet. Noen durer bare på og roper at «nå skal de jaggu snakke til sjefen og riste ham». Det er bare tull.
Jeg husker også hvordan jeg lurte på hvordan jeg skulle håndtere de vanskeligste guttene da jeg startet å kjøre skolebuss. Jeg skjønte at det ikke ville nytte å kjefte på dem. Løsningen ble at jeg begynte å prate med jentene som satt fremst i bussen. De pratet som en foss, og det ble veldig hyggelig. Etter hvert, når de ble eldre, så satte jentene seg lenger bak i bussen – og da tok de ansvar når noen gutter ville lage bøll. «Du får ikke gjøre sånn med han kjekke sjåføren», sa de. Da satt jeg bak rattet og flirte. De ordnet det mye bedre enn det jeg kunne gjort selv.
Til slutt vil jeg si en ting til alle som vurderer å bli tillitsvalgt: Det er bare å stikke hodet frem. Jeg er veldig glad for at jeg gjorde det. Jeg har fått vært med på utrolig mye, og det er fordi at jeg en gang for veldig lenge siden sa «ja» til å være tillitsvalgt.
