Hullene i handlingsplanen

Regjeringen ved samferdselsminister Jon-Ivar Nygård og arbeids- og inkluderingsminister Marte Mjøs Persen presenterte handlingsplanen på 39 punkter, der flere av punktene også er en implementering av regelverk som EU har vedtatt. Planen i sin helhet finner du her.

Mange gode tiltak

Forbundsleder i Yrkestrafikkforbundet Jim Klungnes mener det er mange gode tiltak i handlingsplanen.

– Flere av tiltakene er saker vi har jobbet for å få på plass i mange år. Blant annet er det gledelig å se at det nå vil komme et transportregister på plass, at regjeringen vil utfordre handlingsrommet i EØS-avtalen når det gjelder definisjonen av midlertidig persontransportkabotasje, og at de vil klargjøre medansvar for transportkjøper blant annet i forskrift om arbeidstid for sjåfører, fastslår Klungnes.

– Dersom regjeringen er rask med å innføre de punktene som ikke har en klart definert tidsfrist er det grunn til å være optimistisk. Det er flere punkter som skal utredes eller «snarlig innføres», men vi velger å tro at regjeringen har et oppriktig ønske om å rydde opp i transportbransjen, fortsetter Klungnes.

Yrkestrafikkforbundet har hatt en grundig gjennomgang av handlingsplanen og er skeptisk til noen av punktene.

Kjøre- og hviletid for varebilsjåfører

– Handlingsplanen kommer ikke til å løse problemene i varebilbransjen. Riktig nok vil varebiler i internasjonal transport i 2026 få krav om kjøre- og hviletider samt en moderne fartsskriver, men useriøsitet i varebilbransjen er i stor grad et nasjonalt problem. Dersom man starter innfasing av smart tachograf i varebiler i 2026 vil det ta svært mange år å få ryddet opp i bransjen, sier forbundsleder i Yrkestrafikkforbundet Jim Klungnes.

– De nasjonale reglene om kjøre- og hviletid for varebiler over 2,5 tonn bør komme på plass så raskt som mulig. Her har vi mulighet til å innføre dette før 2026 om vi ønsker. Vi ønsker oss også allerede nå et påbud om moderne fartsskrivere installert i nye varebiler som driver frakt mot vederlag. På den måten vil det tekniske være på plass for å kontrollere etterlevelse når man etter hvert innfører kjøre- og hviletidsregler for denne delen av transportbransjen, uttaler Klungnes.

Tilstrekkelige midler

– Selv om regelverket i innen veitransport blir mye bedre fremover, hjelper det ingen ting dersom det ikke kontrolleres og håndheves i tilstrekkelig grad. Situasjonen i dag er at det lønner seg å bedrive sosial dumping, fordi sannsynligheten for å bli tatt er nesten lik null. Regjeringen har satt av 40 millioner til Statens vegvesen og 25 millioner til Arbeidstilsynet for blant annet å drive opplæring, samarbeide bedre mellom etatene, innføre digitale hjelpemidler og gjennomføre flere kontroller. Det sier seg nesten selv at det ikke vil være nok for å rydde opp i denne bransjen, uttaler forbundslederen.

– Spesielt har Arbeidstilsynet fått tilført svært mange viktige kontrolloppgaver vedrørende lønns- og arbeidsforhold som skal løses, og 25 millioner blir i den sammenheng  en dråpe i havet. Med såpass mange tusen utenlandske lastebiler som kjører på norske veier hver dag, og en turbil-, drosje- og varebilbransje som skal kontrolleres i tillegg må det betydelig flere midler på bordet, konstaterer Klungnes.

Transportpoliti

– Regjeringen skriver at de vil «utrede en ordning med en tverretatlig operativ ressursgruppe». Det gjenstår å se hva resultatet av dette arbeidet blir. Vi har gjentatte ganger tatt til orde for at samarbeidet mellom etatene ikke fungerer optimalt. Vi ønsker oss et transportpoliti som har inngående kunnskap om transportkriminalitet, som bruker de samme elektroniske verktøyene og som har rett myndighet til å rydde opp, avslutter Klungnes.